Home » Anbefaling, Arrangement, Featured, Film, Headline, Nyhet

04.05 – MEDEA

30 april 2011 Ingen kommentarer

Den 27. mai slippes Lars von Triers nyeste film, Melancholia, og i den anledning har Bergen filmklubb lett i arkivet og funnet frem en glemt perle av samme regissør. Medea er filmatiseringen av den kjente greske tragedien ved samme navn – grusom og vakker på samme tid, slik von Trier siden også har vist at han liker det.

Man kan si hva man vil om Sofia Coppolas Marie Antoinette (2006), men den understreket i alle fall på forbille…dlig vis det faktum at historiske filmer sjelden er noe annet enn moderne drama kledd opp i gammeldagse klær. Målet synes som regel å være å påtvinge historiske og mytologiske skikkelser en moderne, postfreudiansk psykologi, og understreke at mennesker er mennesker uansett tid og sted. Fortiden, later det til, var omtrent som nåtiden, bare uten internett, iPod og Pepsi Max. Det er intet nytt under solen. Aldri.
Lars von Triers andre spillefilm Medea bygger på Evripides’ skuespill og er befriende blottet for enhver form for modernitet. Filmen er produsert for dansk TV og basert på et etterlatt manus av von Triers store helt Carl Theodor Dreyer. Filmen er tro mot Dreyers opprinnelige manus, men stilistisk sett minner den mer om Tarkovskij, Cocteau og Peter Weirs panfløyteinfuserte Picnic ved Hanging Rock (1975). Ved hjelp av kornete
analog video, abstrakte landskapsbilder og lange, dvelende tagninger maner von Trier fram en annen tid og en annen verden – en vektløs luftspeiling hvor naturens pulserende rytme er det sentrifugale sentrum som mennesker, dyr og selve tragediens anatomi dreier rundt.
Den såkalte Gullhjertetrilogien, bestående av Breaking the waves (1996), Idiotene (1998) og Dancer in the dark (2000), gjorde von Trier til en regissør av internasjonalt format. Men de idealiserte skildringene av unyansert gode og selvoppofrende kvinnelige karakterer gjorde også von Trier til gjenstand for betydelige mengder feministisk kritikk. Og selv om det også i Medea er elementer som kan tyde på at regissøren har et noe anstrengt forhold det feminine kjønn, er det en ganske annen type kvinne vi her presenteres for. Tittelkarakteren er blottet for den medfølelsen og oppofringsviljen som preger heltinnene fra de ovennevnte filmene, og kjennetegnes i stedet av et ulmende hevnbegjær og en beregnende grusomhet som ubønnhørlig trekker historien fremover mot sitt grusomme klimaks. I tillegg til å være von Triers minst viste og minst sette film er Medea en av ytterst få i hans filmografi som ikke støtter seg på noen form for ikke-diegetisk gimmick. Det er en pervers glede å bivåne dette dramaet som sakte, men sikkert svever henimot sin uunngåelige slutt, men det er like fullt en glede de fleste burde unne seg.

Billetter: 50,- Medlemsskap: 100,-
Vi selger nå høstmedlemsskap som gjelder for resten av semesteret.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.