Til forsiden

 

 


Meld deg på
Oppdateringsfabrikken leverer publiseringsløsning

Bergen filmklubb mandag 17. mars 2003 kl. 21:00

Malt med bredt filmkamera
DUFTEN AV GRØNN PAPAYA OM MORGENEN
Tran Anh Hung, Frankrike 1993

L`Odeur de la papaye verte. Regi: Tran Anh Hung, Frankrike, 1993. Manus: Tran Anh Hung. Foto: Benoît Delhomme. Musikk: Ton That Ti¨t. Medv: Tran Nuªn Khª, Man Lu San, Truong Thi L´c, Vuong Hoa H´i m.fl. 35 mm, farger, 1.66:1, 1 t 42 min.

Duften av grønn papaya om morgenen
Året er 1951, det er kveld og om ikke lenge er det portforbud. Lille M¹i går alene i Saigons gater. M¹i er 10 år gammel, faren er død og moren kan ikke forsørge henne. Søstrene er igjen i landsbyen sammen med moren. M¹i er på vei til en middelklassefamilie i byen for å arbeide som tjenestepike.

Vi blir tatt med inn i dagliglivet til familien som M¹i arbeider for. Handlingen utspiller seg i og rundt huset. På loftet sitter bestemor og ber, noe hun har gjort i sju år. Minstemann springer rundt og gjør ugagn, mens husets herre sitter å spiller sitar, når han ikke er ute og sløser bort familiens penger. Fruen driver en liten forretning hvor hun selger tekstiler. Sammen med den gamle husholdersken Thi tar hun godt i mot M¹i, siden hun minner dem om datteren de engang mistet. M¹i blir innviet i matlagingens mystiske verden på kjøkkenet i bakhagen, et idyllisk sted omkranset av voksende papaya. Vi følger hennes oppvekst som liten nysgjerrig jente der hun ivrig studerer alt fra arbeidene maur til levende fisk som ligger i en bolle og bare venter på å bli middagsmat.

Filmen gjør et sprang, 10 år er gått og M¹i er blitt en ung kvinne. Hun tjenestegjør nå hos en venn av familien, som hun har vært forelsket i fra første stund. Han lærer M¹i å lese, og skrive og får henne til å innse at selv om kirsebærtrær forandrer seg, er de fremdeles kirsebærtrær.

Duften av grønn papaya om morgenen er Tran Anh Hungs debutfilm og er blitt kalt et filmatisk dikt. Det er en varm, vakker, var og lavmælt film. Uten så mye dialog, men bildene, musikken og lyden forøvrig taler høyt og tydelig nok i seg selv. Kameraet blir brukt på en observerende, nesten innpåsliten måte, noe som gjør filmen veldig intens.

Tran Anh Hung er født i Vietnam, men vokste opp i Frankrike. Planen var å spille inn filmen i Ho Chin Min-byen, tidligere Saigon, men det fikk han ikke tillatelse til. Alle skuespillerne er vietnamesere i eksil. Tran sa at dette er hans første og siste film utenfor Vietnam.

Filmen har fått både ære, heder og berømmelse i form av debutantprisen "Camera d'Or" i Cannes i 1993, og ble Oscar- nominert som beste utenlandske film. Tran har i senere tid vunnet flere priser og er blitt en regissør det knyttes store forventinger til.