|
TAXIDERMIA
I dagens filmlandskap er det ikke bare garvede filmkritikere som kan føle seg blaserte. En viss originalitet kan fremdeles finne sted, men det er sjelden man føler at ekte nyskaping utfoldes foran øynene. Av og til må det spisemesterskap, flammende peniser og stormannsgale utstoppere til for å skape litt farge i en ellers grå filmhverdag.
Taxidermia er en familiesaga om en kåt bestefar, en særs glupsk far og en sønn med en sterk fascinasjon for estetisk ettermæle. Det hele begynner med bestefarens ungdom som militær masturbatør på en iskald utpost, hvor han i sin miserable hverdag forelsker seg i kommandantens korpulente kone, og i en – la oss si - svinaktig god scene forplanter seg. Hans avkom, født med en liten grisehale, vokser opp til å bli Ungarns olympiske mester i kappspising. I storslåtte konkurranser som ville imponert ethvert propagandaministerium kjemper de om å bøtte nedpå litervis med menneskefòr raskest mulig. For å virkelig komplettere kontrastenes slektsfølge får vi også stifte bekjentskap med barnebarnet, en spinkel taksidermist som må ta seg av sin nå til de grader gigantiske far, den tidligere kappspisingsmesteren.
Tydelig farget av hans fortid innenfor andre kunstarter, er ikke regissør György Palfi en som lett faller hen til enkle løsninger. Hans overgang til filmformatet er dog imponerende, og hans forrige langfilm Hukkle, en ode til onomatopoetika, er en eneste lang symfoni av hverdagslyder. Palfi besitter en alltid verdsatt evne til å se det interessante i det ordinære og skjønnhet i avgrunnen, og gir oss grunn til å smile uansett hvor mye kroppsvæske vi får slengt mot oss.
Man skulle trodd at Palfi favner litt for bredt når han velger å kombinere politisk samfunnssatire, familiesaga, absurd svart humor og diktersk kunst, men selv kaos kan oppfattes koherent hvis det blir fremlagt på en overbevisende måte. Det hjelper også at man av og til blir satt ut av nydelig utførte vertikalt roterende kamerabevegelser, med en scenografi og fargekoloritt som tar tre generasjoner Øst-Europa på kornet. Man får også servert et veldig passende spesialkomponert lydspor fra elektronika/spionlounge-helten Amon Tobin.
Det bør muligens utstedes en advarsel til sarte sjeler, da ingen vil hevde at det er en koselig film vi her presenterer, men man bør ha en veldig god grunn for ikke å ha opplevd underet som er Taxidermia.
| 
