|
MITT LIV SOM HUND
Ingemar Johansson er en sjarmerende og veslevoksen, men litt underfundig gutt på 10 år. Hjemme i Stockholm lever han og storebror et besværlig liv med en mor i tuberkulosens siste stadium. Pappa laster bananer ved ekvator. På sin egen måte prøver Ingemar gang på gang å oppnå morens kjærlighet. Med voldsom energi forteller han historier "ur livet" for å få henne til å le. Men historiene som tidligere knyttet dem sammen blir nå ignorert av den kraftløse moren. Uten å forstå blir Ingemar utestengt fra hennes verden.
For å komme gjennom hverdagens tunge stunder tyr Ingemar til overlevelsesteorien sin: "Man måste jämföra!" Det er alltid noen som har eller har hatt det verre; det gjelder å tenke stort i det små. Tenk bare på romhunden Lajkas skjebne, hunden som døde for menneskehetens fremskritt på sin ferd i verdensrommet, uten å ha bedt om det selv.
Historien blir skildret gjennom Ingemars øyne. Bilder og tanker fra ulike tidsrom flettes sammen med en elegant rytme og skisserer livet hans i nåtid og fortid. Hårfint balanserer regissør Lasse Hallström mellom livets alvorlige og komiske sider. Et godt eksempel er scenen hjemme ved frokostbordet: Ingemar har tisset i sengen. Nervøs for at moren skal få greie på det, blir dette en hemmelighet mellom ham og broren. Moren finner det våte, illeluktende lakenet i skapet, og i sinne bruker hun det til å tørke av frokostbordet. Klumpen i halsen avverges med et smil.
Ingemar bor en stund hos onkelen i Småland. Her får han innblikk i en voksenverden som er helt annerledes enn den hjemme hos den syke moren. Onkelen er en barnlig type og på fritiden en lite vellykket målvakt på det lokale fotballaget. Han snekrer på et lysthus og spiller ustanselig en gammel Povel Ramel-slager: "Jag kan inte få upp min kokosnött." På fotballbanen treffer Ingemar guttejenta Saga. Litt stolt beklager hun seg over sine så vidt antydede bryster, og forsøker å vekke Ingemars interesse for dem. I boksekampene på låven kjemper Saga som Floyd Patterson mot Sveriges store boksehelt på slutten av 1950-tallet - Ingemar Johansson. I Småland finner Ingemar den tryggheten han behøver. Møtet med onkelen og alle de andre raringene letter tilværelsen for ham, og gir ham livsgleden tilbake.
Mitt liv som hund er en sterk og levende karakterskildring, av samme type som Hallströms Hva er det med Gilbert Grape (1993). Den blander på en fin måte det sørgelige og det muntre, og balanserer elegant ømhet, humor, glede, tragedie og tungsinn. Dette er en film mange av oss vokste opp med da den med ujevne mellomrom ble vist på svensk fjernsyn. Nå har du igjen sjansen til å se den, denne gang på kino!
| 
