09.05 – Flickan
SØNDAG 9. MAI KL. 20.00 TIVOLI, KVARTERET
Regi: Fredrik Edfeldt. Sverige 2009. Foto: Hoyte van Hoytema. Manus: Karin Arrhenius. Medv.: Bianca Engström, Shanti Roney, Annika Hallin, Leif Andrée, Maria Langhammer, Tova Magnusson-Norling m.fl. Kopi: Scanbox. Svensk tale, utekstet. 35mm, farger, 1 t 35 min.
Poetiske Pippi
Filmen er vakker. Den viser oss en sommer fra tidlig åttitall, på bygda i Sverige. Tiden og tonen i filmen blir tidlig satt av landskapsscenene; en Volvo som kjører i et engkledt, lavtliggende område. Sommeren kommer fram på et nydelig vis med flere tagninger fra bakken der sola og en klar, blå himmel har de eneste rollene.
I tråd med Hamsuns grep fra klassikeren ”Sult”, lærer vi heller ikke her hovedpersonens navn. Jenta vi blir kjent med, er en del av en vanlig svensk familie på tidlig åttitall. Foreldrene skal til Afrika og redde verden. Jenta får ikke dra og kjipe tante Anna skal passe på henne hele sommeren. Tanta og flere andre voksne fremstilles som ganske ufølsomme – eller voksne.
Jenta gjør seg nye erfaringer – både gode og mindre gode. For eksempel kommer naboen for å sjekke innom hos jenta. Han tar for seg av morens brennevin – jenta kjefter på ham for det. Han kjører hjemover, og rett av veien. Kjapt er jenta på plass med et forslag for å hjelpe ham ut av knipa. Hun er i likhet med en viss annen rødhåret, svensk ungjente selvstendig og lur. Men hun er også veldig sårbar, hun observerer langt mer enn hva hun kan skjønne.
Filmdebuten til unge Bianca Engström er en hyllest til barndommen og en viktig tur tilbake til våre alles første år. Med en særs nordisk tematikk viser Flickan voksnes hverdag og en barndom. Edfeldt har satt fokuset et sted mellom den voksnes og barnets erfaringer.
Poetiske Pippi
Filmen er vakker. Den viser oss en sommer fra tidlig åttitall, på bygda i Sverige. Tiden og tonen i filmen blir tidlig satt av landskapsscenene; en Volvo som kjører i et engkledt, lavtliggende område. Sommeren kommer fram på et nydelig vis med flere tagninger fra bakken der sola og en klar, blå himmel har de eneste rollene.
I tråd med Hamsuns grep fra klassikeren ”Sult”, lærer vi heller ikke her hovedpersonens navn. Jenta vi blir kjent med, er en del av en vanlig svensk familie på tidlig åttitall. Foreldrene skal til Afrika og redde verden. Jenta får ikke dra og kjipe tante Anna skal passe på henne hele sommeren. Tanta og flere andre voksne fremstilles som ganske ufølsomme – eller voksne.
Jenta gjør seg nye erfaringer – både gode og mindre gode. For eksempel kommer naboen for å sjekke innom hos jenta. Han tar for seg av morens brennevin – jenta kjefter på ham for det. Han kjører hjemover, og rett av veien. Kjapt er jenta på plass med et forslag for å hjelpe ham ut av knipa. Hun er i likhet med en viss annen rødhåret, svensk ungjente selvstendig og lur. Men hun er også veldig sårbar, hun observerer langt mer enn hva hun kan skjønne.
Filmdebuten til unge Bianca Engström er en hyllest til barndommen og en viktig tur tilbake til våre alles første år. Med en særs nordisk tematikk viser Flickan voksnes hverdag og en barndom. Edfeldt har satt fokuset et sted mellom den voksnes og barnets erfaringer.

Legg igjen en kommentar!