Home » Félicité

Félicité

Véro Tshanda Beya Mputu in FÉLICITÉ

Véro Tshanda Beya Mputu in FÉLICITÉ

Félicités åpningssekvens er av den magiske sorten. Helt klart forankret i sosialrealismen, inviterer likevel Alain Gomis i sin spillefilm fra 2017 til noe mer abstrakt og lyrisk. De første minuttene av filmen tar oss inn i de klamme og trange lokalene i en bar i Kongos nattemørke. Stamkundene sitter i sine egne tanker mens underholdningen fra scenen står som et ensomt stearinlys i det svarte rommet. Denne åpningsscenen blir representativ for hva resten av filmen har å tilby når den inviterer oss inn i Félicités verden. Gomis sin regi lar hvert eneste bilde puste og vibrere med autentisk liv.

Det faktum at Félicité er såpass forankret i det sosialrealistiske formspråket betyr at dens mer lyriske aspekter føles både konfronterende og imøtekommende. Tidvis føles den som en film av Dardenne-brødrene, med en sterkere feministisk sosiopolitisk brodd, før den nærmest svever inn i noe a la Hou Hsiao-Hsiens Millennium Mambo. Gomis kulturelle arv er også med på å gi filmen noe eget og essensielt. Det er en historie og sak som kanskje virker universell, men det er ingen tvil om at dette i aller høyeste grad er en svært personlig historie som har noe å si om situasjonen i Kongo. Dette er en film som dessverre har fått lite oppmerksomhet internasjonalt, inkludert i Norge, men Gomis er et navn en bare må markere seg med en gang.

Félicité is the latest from French-Senegalese director Alain Gomis. It is a film in which traditional kitchen-sink realism is intertwined with the occasional lyricism. It is a film that is as much indebted to the Dardennes as it is reminiscent of Hou Hsiao-Hsien, all while being entirely its own story.

___

Regi: Alain Gomis
Manus: Alain Gomis
Land: Senegal
Årstall: 2017
Rolleliste: Véro Tshanda Beya Mputu, Gaetan Claudia

Format/farge: Digital kopi/farge
Spilletid: 2 t
Språk/undertekster: Lingala/engelsk

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.