Home » Blindpassasjer

Blindpassasjer

BlindpassasjerTittel: Blindpassasjer
Originaltittel: Blindpassasjer
Manus: Jon Bing og Tor Åge Bringsværd
Foto: Kjersti Apenes m.fl.
Musikk: Egil Monn-Iversen
Medvirkende: Henny Moan, Marit Østbye, Trini Lund, Bjørn Floberg m.fl.
Produksjonsår: 1978
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk tale
Spilletid: 111 min.
Visningsformat: DVD

Marco! Polo!

Etter en forskningsutflukt til planeten Rossum våkner mannskapet på stjerneskipet Marco Polo opp til fryktinngytende nyheter fra skipets datasystemer. Det finnes en uvedkommende skikkelse om bord, en organisk robot som lusker rundt i gangene og, etter all sannsynlighet, har drept en av forskerne og nå gir seg ut for å være en av dem. Samtidig dukker det opp et mystisk skip ikke langt fra deres eget, fullt av astronauter som har vært døde i flere hundre år, og romstasjonen Nexus vil ikke ta i mot Marco Polo før robotinntrengeren har blitt avslørt og tatt hånd om.

Slik er premisset for Jon Bing og Tor Åge Bringsværds scifi-serie «Blindpassasjer», som i dag blir beskrevet som noe av en kultklassiker. Det er lett å forstå hvorfor – her finner vi alt vi elsker i tilårskommen romferdsfiksjon, alt fra de stilrene romskipskulissene via retro- futuristiske uniformer og møbler til en hel haug med teknobabbel om frekvenser og energinivåer og gudene vet hva. NRKs Studio 2 ble visstnok bygd om i sin helhet til et romskip i løpet av prosessen, komplett med kjøkkenhage, obskurt lyssatte kyllingbur og en slags hypersøvnsofa med særdeles åpen løsning. Det er jævla stilig.

Historien er ikke så dum, den heller – Bing og Bringsværd har forsøkt å stille spørsmål ved hva det er som gjør et menneske menneskelig. Det manifesterer seg helst i skulende blikk blant mannskapet og en god håndfull konspirering. Ingen stoler på hverandre, og alle vet at de selv har rett. Samtidig henger trusselen fra naboskipet, samt romstasjonen, over dem – byråkratene på Nexus synes inntrengeren på Marco Polo er en såpass stor trussel at de mener det er like greit å bombe hele skipet om ikke mannskapet finner og dreper roboten først. Klar anti-utilitaristisk linje fra Bing og Bringsværd der, altså.

Det som er aller gøyest med denne serien er at den er eldre enn Alien (1979). Ridley Scott har kanskje laget noen av de aller beste science fiction-filmene, men her i Norge var vi tidligere ute med en historie om en ukjent blindpassasjer langt ute i verdensrommet. Ikke dermed sagt at dette er seriens eneste selling point, du bør for eksempel komme og se den fordi det er en norsk fjernsynsproduksjon fra syttitallet med absurd høye produksjonskostnader. Alt ser stilig ut, og Egil Monn-Iversen har komponert en så strålende kjenningsmelodi at det er til å le seg i hjel av. Romskipet har en egen sosiolog og lingvist om bord. En purung Bjørn Floberg spiller sjakk mot en datamaskin før han ligger og kliner med Trini Lund i skipets hageavdeling. Dette er stor, stor underholdning.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.