Home » Lost in Translation

Lost in Translation

Lost in TranslationTittel: Lost in Translation
Originaltittel: Lost in Translation
Manus: Sofia Coppola
Foto: Lance Acord
Musikk: Kevin Shields
Medvirkende: Scarlett Johansson, Bull Murray, Anna Faris m.fl.
Produksjonsår: 2003
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 104 min.
Visningsformat: Blu-ray

Dat ass!

Ahhh, tidlig 2000-tall! Tiden da Scarlett Johansson kun spilte i bra filmer, som Coen- brødrenes The Man Who Wasn’t There (2001), kultfilmen Ghost World (2001) og da selvsagt Lost in Translation (2003), hvor hun spiller den fagre Charlotte, en jente i begynnelsen av tyveårene som sliter litt med ensomheten som gjerne inntreffer etter endt studie og selvpålagt tenkepause. Enda godt er det at den samme følelsen også treffer vellykkede menn i femtiårene, og blant dem den aldrende Hollywoodskuespilleren Bob Harris. Heldig er det også at deres to veier krysses i en hotellbar i Tokyo. Om det ikke ender med den klassiske søte musikken, så ender det i hvert fall med en fin Roxy Music-cover, fremført av den eminente Bill Murray i rollen som Bob, Bob Harris.

Filmen er et stilistisk mesterverk, ikke bare med tanke på de etter hvert så ikoniske vidvinkelbildene av Scarletts rumpe ikledd rosa truse, men også de vakre oversiktsbildene av et regnfullt Tokyo. Det nydeligste – og mest essensielle – i denne filmen er dog interaksjonen mellom Bob og Charlotte. Det er til den dag i dag meg uvisst, og fullstendig likegyldig, om det var romantiske følelser mellom dem, og det har i grunnen ingenting å si. For dette er ikke ment å være en romantisk komedie eller buddy-film. Nei, det handler om å leve, eller i det minste å finne noe å leve for. Om det så måtte være en kone, en jobb eller et vennskap mellom to fremmede mennesker som befinner seg i samme og, for dem, totalt ukjente metropol, hvor resturantene krever at de koker sin egen mat. Uholdbart.

Sofia Coppola stadfestet med denne filmen sin posisjon som auteur og prima filmskaper. Det blir på ingen måte gjort skam på Coppola- navnet og den gode filmfortellingen blir med dette videreført fra hennes første film The Virgin Suicides (1999). Coppola innehar en særegen egenskap til å gjøre seerne oppslukt i filmer hvor handlingene ikke alltid beveger seg i de store kurvene. Det er en alltid tilstedeværende nerve i hennes dialoger og filmatiske fremdrift. Dessuten er det ikke til å stikke under stol at Bill Murray og Scarlett Johansson er over gjennomsnittet kompetente i det de driver med. Det er altså ikke bare Scarletts bakende som er verdt å få med seg.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.