Home » Deltagjengen

Deltagjengen

Animal HouseTittel: Deltagjengen
Originaltittel: National Lampoon's Animal House
Manus: Harold Ramis m.fl.
Foto: Charles Correll
Musikk: Elmer Bernstein
Medvirkende: John Belushi, Tim Matheson, Stephen Furst m.fl.
Produksjonsår: 1978
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Spilletid: 109 min.
Visningsformat: Blu-ray

«We gotta do something. You know what we gotta do? TOGA PARTY!»

Å se Deltagjengen for første gang er litt som å plutselig innse at det finnes en forgjenger til American Pie (1999) og alle lignende fraternity-filmer om kåte, unge menn som kjemper, drikker og jukser seg gjennom det amerikanske skolesystemet i håp om å kanskje, kanskje få seg et ligg en gang. Men Deltagjengen er så mye mer enn sine senere arvtagere: Den er rasende morsom, evig sitatvennlig og velsignet med å være blant historiens mest lønnsomme filmer og samtidig bli ansett som en kultfilm.

Handlingen går som følger: Året er 1962 og førstårsstudentene Larry og Kent forsøker å bli tatt inn i The Omega House, et brorskap av vellykkede, vakre og overfladiske mennesker som etter å ha kastet ett enkelt blikk på de to potensielle nykommerne avfeier dem som «a wimp and a blimp». Slik blir de to forvist til deres neste alternativ: The Delta House, et ille beryktet brorskapshus, hvor alkoholen later til å strømme like fritt som kroppsvæskene. De blir her tatt inn og døpt om av Bluto – en fritt urinerende fyllebøtte som, på sitt sjuende studieår, har et karaktersnitt på 0,0, ikke ulikt Deltagjengens øvrige medlemmer. Fra dette punktet av blir de innlemmet i en vedvarende strid mot den hyklerske universitetsdekanusen Vernon Wormer samt hele følget til The Omega House, og lærer seg også hvordan man best takler problemene i hverdagen: ved å drikke uhorvelige mengder øl.

«Saturday Night Live»-legenden John Belushi gjør en minneverdig opptreden som Delta-medlemmet Bluto, og kan nok ta på seg en stor del av æren for at filmen har oppnådd den kultstatusen den har. Han fremstår som en perfekt oppfyllelse av alle de lytene dekanus Vernon Wormer beskylder ham og hans venner for å inneha, idet han advarer: «Fat, drunk and stupid is no way to go through life.» Samtidig er han et perfekt eksempel på hvor utrolig mye mer liv og lyst man opplever om man bare velger å tøye konformitetens grenser og gi seg hen til spontaniteten. Førsteinntrykket man får av ham som rølpete og forfallen, blir korrigert idet det arrangeres togafest på huset og Bluto for første gang trer frem som den skikkelsen han synes å representere: en slags Bacchus, som fremkaller like mengder rus, galskap og ekstase hos de rundt ham. Han er destabiliserende i sin natur, men en ting er klart: Han lager de gøyeste festene.

Deltagjengen er en film alle bør ha sett, og som man spesielt bør se hvis man er ny student og ikke helt vet hvordan man skal innpasse seg blant de forskjellige studentorganisasjonene og lagene rundt om i byen. Hvem vet, kanskje snapper man også opp et festtriks eller to?

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.