Home » Blow-Up

Blow-Up

Blow-upTittel: Blow-Up
Originaltittel: Blow-Up
Manus: Michelangelo Antonioni
Foto: Carlo Dipalma
Musikk: Herbie Hancock
Medvirkende: David Hemmings, Vanessa Red-Grave, Sarah Miles m.fl.
Produksjonsår: 1966
Nasjonalitet: Storbritannia
Språk: Engelsk tale, norske undertekster
Spilletid: 110 min.
Visningsformat: 35mm

Look closer

Den unge motefotografen Thomas lever et sorgfritt og utsvevende liv i 1960-tallets London, de såkalte «swinging sixties». Han håver inn både oppdrag og penger, og vakre modeller står i kø for å bli avbildet av ham. Selv er Thomas arrogant, aggressiv og fremmedgjort. Virkeligheten er noe han kun forholder seg til gjennom sin egen kameralinse.

På jakt etter inspirasjon vandrer Thomas en dag inn i en park. Der inne kommer han til å knipse bilder av en ung kvinne og en eldre mann som tilsynelatende har en romantisk affære. Han blir avslørt, og den avfotograferte kvinnens desperate iver etter å få tak i filmrullen gjør ham voldsomt nysgjerrig. Hva er det han har fanget på film som denne kvinnen på død og liv ikke kan tåle at noen skal se?

Tilbake i mørkerommet begynner Thomas å fremkalle og forstørre fotografiene fra parken. Jo mer han forstørrer, jo grovere blir bildenes detaljer. Til slutt sitter han igjen med en samling forstørrede kopier som løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng kun fremstår som uklare fragmenter. Etter nøye studering av forstørrelsene, kun avbrutt av en liten impulsiv sexorgie med et par unge modeller, blir Thomas mer og mer overbevist om at han har fotografert et mord. Denne uhyggelige hendelsen tvinger ham til å ta et oppgjør med sitt eget illusoriske verdensbilde.

Den italienske regissøren Michelangelo Antonioni regnes som en av de mest betydningsfulle modernistene innen europeisk

filmkunst. Hans store gjennombrudd kom med trilogien L’Avventura (1960), La Notte (1961) og L’eclisse (1962), som alle, i likhet med de fleste av hans filmer, omhandlet menneskets fremmedgjøring og ensomhet i den moderne verden. Blow-up er til en viss grad en dveling ved fotografiets evne til å formidle virkelighet. Den er imidlertid først og fremst en introspektiv undersøkelse av mennesket og dets behov for å skape mønstre og sammenhenger rundt seg, selv der det ikke eksisterer noen.

Blow-Up er svært farget av sin tid, og filmens psykedeliske farger, samt 1960-tallsdesignet på både møbler og klær er interessante studier i seg selv. Det samme gjelder musikken. Et eksempel som kan nevnes er en scene der selveste The Yardbirds gjør en gjesteopptreden – et filmøyeblikk som fort ble en publikumsfavoritt, og nærmest har oppnådd kultstatus i senere tid.

Blow-Up kan påstås å være blant de mest ikoniske filmene i filmhistorien, og dens betydning har vært og er fortsatt heftig debattert. Som publikummer sitter man igjen med det store spørsmålet: Hvor går egentlig skillet mellom illusjon og virkelighet?

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.