Home » Skjult

Skjult

SkjultTittel: Skjult
Originaltittel: Caché
Manus: Michael Haneke
Foto: Chris-Tian Berger
Medvirkende: Juliette Binoche, Daniel Auteuil, Maurice Bénichou
Produksjonsår: 2005
Nasjonalitet: Frankrike/ Østerrike
Språk: Fransk tale, norske undertekster
Spilletid: 117 min.
Visningsformat: 35mm

Peeping Tom

Åpningsscenen i Skjult kan ved første øyekast ligne et stillbilde: vi ser et hus i et opplyst boligområde, to biler står parkert utenfor. Når en syklist passerer innser vi at dette faktisk er alt annet enn et fotografi, det er et betraktende blikk, i form av en flere timer lang innspilling på en videokassett som det parisiske ekteparet Georges og Anne Laurent en dag finner utenfor døren sin. Det er deres hus blikket hviler på, og de neste dagene skal de motta stadig flere slike videoer, pakket inn i barnslige tegninger, som et vitnesbyrd på at det hele tiden er noen der, en skjult betrakter.

Michael Haneke er ikke kjent for å være varsom med kinopublikummet sitt, og i Skjult etablerer han en stemning som vil få de aller fleste til å holde pusten. Men dette er ikke en film hvor det er betrakteren, den anonyme inntrengeren, som er i fokus: det er heller det betraktede objektet, det tilsynelatende lytefrie hjemmet til familien Laurent oppmerksomheten rettes mot. For også her, blant designermøblene og hyllene med bøker, skjuler det seg noe som kan true husholdets etablerte ro, og når alt kommer til alt blir det klart at det som truer med å forstyrre ordenen allerede ligger som et skambelagt minne i Georges hukommelse.

Skjult kan nok best defineres som en thriller, men i så måte er den svært utradisjonell: den opererer i et dvelende, langsommelig tempo og er totalt strippet for musikk. Allikevel klarer Haneke å gjøre dette til en uhyre spennende og uhyggelig film, først og fremst på grunn av den gradvise stemningsoppbyggingen som gjennomsyrer enhver scene, et hvert øyeblikk, hvor uforstyrret og dagligdags de enn fremstår. Filmens flertydige og uforløste konklusjon fremstår derfor også naturlig, og tjener slik som enda et pek til hvordan Skjult problematiserer sin definisjon som thriller: den viser at vanntette kategorier ikke finnes, man kan aldri være sikker, akkurat som i livet.

Hanekes filmer beveger seg mellom moralisme og humanisme. Filmskaperen har uttalt at han elsker mennesker, men vil vise at vi alle er i stand til alt, gitt spesifikke situasjoner. Mer enn noe annet, vil han tvinge oss til å reflektere over det vi ser. Slik nærmer han seg den greske tragediens katarsis – tilskueren skal gjennom frykt og medlidenhet oppnå innsikt og renselse, men samtidig aldri slippe unna den umulige tanken: Det kunne ha vært meg. Det kunne ha vært deg.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.