Home » Mot veggen

Mot veggen

Mot veggenTittel: Mot veggen
Originaltittel: Gegen die wand
Manus: Fatih Akin
Foto: Rainer Klausman
Musikk: Alexander Hacke og Marceo Parker
Medvirkende: Birol Ûnel, Sibel Kekilli, Catrin Stie-Beck m.fl.
Produksjonsår: 2004
Nasjonalitet: Tyskland/Tyrkia
Språk: Tysk tale, norske undertekster
Spilletid: 121 min.
Visningsformat: 35mm

Bryllup til besvær

For en som har mistet sin kone til døden og seg selv til alkohol og kokain, kan det å krasje bilen i en vegg fortone seg som eneste mulige utgang på livet. Cahit Tomruk vil dø. Det vil også Sibel Güner, som han møter på psykiatrisk avdeling etter å ha overlevd selvmordsforsøket. «Er du tyrker? Vil du gifte deg med meg?» blir Sibels første ord til Cahit, hun er på desperat jakt etter en skinnektemann for å unnslippe sine konservative foreldre. Cahit lar seg motvillig overtale, og etter et fornøyelig frierbesøk hos Sibels foreldre inngår de to et ekteskap litt utenom det vanlige. Et bryllup hvor både brudgom og brud inntar kokain som hovedrett følger, og Sibel flytter inn i Cahits leilighet, hvor de lever ubekymret som romkamerater. Men som den erfarne filmgjenger vet: idyll kan ikke vare, spesielt ikke på film. Det uungåelige må skje: Cahit og Sibel forelsker seg i hverandre. Deres utagerende livsførsel fører imidlertid til en dramatisk hendelse, som levner ekteparets framtid i uvisshet. Mot veggen følger to skjøre sjelers forsøk på å takle omverdenens omkalfatringer, men er samtidig et portrett av en kultur som befinner seg i skjæringspunktet mellom øst og vest.

Denne underliggende tematikken gjør filmen unik i europeisk sammenheng – sjelden har en vel sett en filmskaper utbrodere en spesifikk folkegruppes kulturelle utfordringer på et så delikat og dempet vis. Ikke for det, Mot veggen innehar en intensitet og en råhet som slett ikke underspilles, men filmens politiske og kulturelle bakteppe blir aldri overtydelig – Akin unngår å redusere sine karakterer til minoritetsrepresentanter. De tysk-tyrkiske aspektene fremmes heller i detaljene: Musikken beveger seg med letthet fra Depeche Mode og tysk hardrock til tradisjonell tyrkisk folkemusikk, og filmen er endog utstyrt med et brechtsk kor, i form av en tyrkisk folkegruppe. Sekvensene med folkegruppen deler historien inn i fem akter, som i den klassiske antikke tragedien. Men selv om Mot veggen er en mørk film, er det dens mer bisarre og komiske sider som gjør den severdig – som scenen der Cahit er på frierbesøk hos Sibels familie, og hennes bror spør hvorfor han snakker så dårlig tyrkisk. «Jeg sluttet med det», er Cahits lakoniske svar, hvorpå hans følgesvenn forsøker å dekke over blunderen med en hysterisk latter.

Akin har blitt sammenlignet med den tyske regissøren Rainer W. Fassbinder, felles for de to er interessen for menneskelig utsatthet. Mot veggen innbrakte Fatih Akin Gullbjørnen under Berlinalen i Tyskland, og ble hans internasjonale gjennombrudd. Publikum kan forberede seg på to timer med øm brutalitet: Å se Mot veggen er litt som å få et slag i trynet, etterfulgt av kjærtegn fra samme hånd.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.