Home » Double bill: La Jetée

Double bill: La Jetée

La JeteeTittel: La Jetée
Originaltittel: La Jetée
Manus: Chris Marker
Foto: Chris Marker
Medvirkende: Helene Chatelaine, Da-Vos Hanich m.fl.
Produksjonsår: 1962
Nasjonalitet: Frankrike
Spilletid: 28 min.
Visningsformat: Blu-ray

Space is the place

Filosofen, forfatteren, fotografen og filmskaperen Chris Marker har gått bort. Christian François Bouche-Villeneuve, kjent via flere alterego, døde 30. juli, dagen etter sin nittiførste bursdag. Før sommeren lykkes det endelig Bergen filmklubb å sette opp en visning av hans magnum opus, Sans Soleil (1983). Nå ønsker vi å hylle grunnleggeren av essayfilmen ved å vise filmen som først gjorde at folk fikk opp øynene for ham: La Jetée står fremdeles tilbake som en milepæl i filmhistorien, og er obligatorisk pensum for enhver filmstudent. Filmens ettertrykkelige slagkraft ble om mulig enda tydeligere i 1995, da Terry Gilliam valgte å basere Twelve Monkeys på nettopp La Jetée. Disse filmene utfyller hverandre på en særs tilfredsstillende måte og derfor har vi valgt å presentere dette som en double bill.

I 1962 var det ikke alle som anså La Jetée som en film i det hele tatt, da den nesten utelukkende består av stillbilder. Det var nettopp filmmediets manglende evne til å representere tid som kom til uttrykk gjennom hele Markers karriere, og det er kanskje derfor hans filmer har blitt så uunngåelige for filmvitere. Og selvfølgelig er La Jetée en film. Mangelen på bevegelse betyr heller ikke at det er en stillestående film. Historien er satt i en fjern fremtid: En ukjent stemme forteller om en mann som har blitt tatt til fange etter tredje verdenskrig. Paris er i ruiner og de overlevende holder seg under jorden mens forskerne nærmer seg et stort gjennombrudd. Gjennom tidsreise vil de gjøre et siste forsøk på å redde nåtiden, men utfordringen består i å finne en forsøkskanin med den nødvendige mentale styrken til å gjennomføre en slik reise. Det er her vår mann kommer inn i bildet.

Med dette grunnlaget kan La Jetée sies å være den mest fiktive av Chris Markers filmer. Der hans øvrige filmografi har en pseudo-dokumentarisk overtone, er La Jetée rendyrket science fiction. Marker interesserer seg imidlertid ikke for fremtidens ytre omstendigheter, men for menneskets immaterialitet, for menneskets hukommelse. Her finnes ingen romskip og ingen aliens, bare et fryst bilde av en flyplass, en skikkelse og et ansikt – et minne som utgjør et av filmhistoriens mest minneverdige sluttklimaks.

Twelve Monkeys henter flere av sine konsepter direkte fra historien skissert ovenfor. En virusepidemi har tvunget menneskene under jorden. Vår mann sitter fengslet og loves frikjennelse dersom han reiser til fortiden for å skaffe informasjon om viruset. Under hele sitt oppdrag hjemsøkes han av et tidløst minne, et vagt bilde av et ansikt på en flyplass.

På elegant vis makter Terry Gilliam å overføre Markers visjon til en innovativ thriller med stort kommersielt nedslagsfelt. Twelve Monkeys er aller mest en tolkning av originalen og en personlig bearbeidelse av den – som om Gilliam selv opplevde tilbakevendende bilder fra en film han en gang så, og endelig bestemte seg for å oppklare mysteriet.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.