Home » Døden på Oslo S

Døden på Oslo S

oslos4Tittel: Døden på Oslo S
Manus: Axel Hellstenius, Eva Isaksen m. fl., etter en roman av Ingvar Ambjørnsen
Foto: Philip Øgaard
Musikk: Kjartan Kristiansen
Medvirkende: Håvard Bakke, Tommy Karlsen, Helle Beck Figenschow, Bjørn Sundquist m.fl.
Produksjonsår: 1990
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk tale
Spilletid: 99 min.
Visningsformat: DVD

Sett på recorder'n, SETT PÅ RECORDER'N!

Legger man godviljen til kan man kanskje postulere at dette er filmen som for alvor befestet Bjørn Sundquists posisjon som ekkel og dritforbanna autoritetsfigur i norsk film. Sundquists Skånseth er den rasende bestyreren ved en institusjon for vanskeligstilt ungdom, og han liker å snerre, stirre med onde øyne og ha sex med litt for unge jenter.

Midt oppi dette havner Pelle og Proffen, to unge Oslo-gutter i sine formative år – de har ennå ikke sluttet å se verdien i det å spise sitrondrops før middag som et stille opprør, men samtidig er de fornuftige nok til å vite bedre enn å lefle med løsemidler og innbrudd. Pelle har blitt frastjålet en betydelig sum penger, til en østkantungdom på nittitallet å være. Da han og Proffen forfølger tyvene Filla og Stein, de unge lovende bensinsniffende beboerne av Skånseths institusjon, kommer de over sannheten om denne maktgale despoten. Og stakkars Lena fra Grorud er en sentral del av spillet. Noe som er vanskelig å svelge for Pelle, som har blitt forelsket i henne etter at hun har røyka inne på Burger King og stjålet en bukse til ham. Hun sier ting som «jeg fikser’e ikke, Pelle!» i fullt alvor, og er mer på kjøret enn Pelle aner. Våre unge helter er fanget midt i et drama av prostitusjon, narkotika og løgner i en hovedstad hvor Oslo City fortsatt var nytt og fresht, til et bakteppe av Dum Dum Boys’ udødelige «Englefjes».

Enten du har sett denne filmen mange ganger før og elsker den, eller hater den, eller har et i overkant nostalgisk forhold til Ingvar Ambjørnsens ungdomslitteratur, vil du komme til Tivoli for å se Døden på Oslo S med oss i Bergen filmklubb. Døden på Oslo S er en nokså utdatert film med en hel del utilsiktet humor, oppstyltet dialog og usannsynlige problemstillinger. Den er på en måte selve prototypen på norsk film slik norsk film pleide å være – keitete, teatralsk og lite troverdig.

Men alt dette er irrelevant for alle oss som har vokst opp med Ambjørnsens tenåringsdetektiver: Døden på Oslo S er en fin film å se på fordi den handler om Pelle og Proffen og Lena fra Døden på Oslo S, senere udødeliggjort i TV-serien «Uti vår Hage». Attpåtil var den antagelig en av de første norske filmene som problematiserte narkotikabruk i hovedstaden uten å i særlig grad moralisere livskiten ut av debatten. Det har jo sin verdi, det også.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.