Home » Man Bites Dog

Man Bites Dog

MAN BITES DOG1Tittel: Man Bites Dog
Originaltittel: C'est arrivé près de chez vous
Manus: Rémy Belvaux m.fl.
Foto: André Bonzel
Musikk: Jean-Marc Chenut, Laurence Dufrene & Philippe Malempré
Medvirkende: Benoît Poelvoorde, Jacqueline Poelvoorde-Pappaert, Nelly Pappaert, Hector Pappaert m.fl.
Produksjonsår: 1992
Nasjonalitet: Belgia
Språk: Fransk tale, engelske undertekster
Spilletid: 95 min.
Visningsformat: 35mm

15 minutes of fame

Året er 1998. Bill Gates er i Brussel for å holde konferanse. Idet han vandrer opp den røde løperen blant blendende blits, kommer plutselig en kremete pai flyvende gjennom luften og treffer ham rett i ansiktet. En av de som kastet pai på Gates, var filmregissøren Rémy Belvaux.

I pseudo-dokumentaren Man Bites Dog, følger vi journalistene Rémy Belvaux og André Bonzel. De prøver å skildre hverdagslivet til seriemorderen Benoît (Ben) Poelvoorde. Ben har gjort sitt kaotiske og nihilistiske voldsmønster til en levevei. Han dreper for penger – og han dreper for tilfredsstillelse. Han er tidvis karismatisk, men viser aldri det minste tegn til empati. Samtidig som man gjenkjenner ham som en gedigen egoist, lar man seg fascinere av hans filosofiske anekdoter, intellektuelle og politiske meninger. Selv om man nesten bare ser Ben gjennom kameralinsen, handler ikke filmen utelukkende om Bens atferd foran kameraet, men også om hvordan filmskaperne bak kameraet blir mer og mer sugd inn i Bens voldelige handlinger.

Filmen er skutt i sort-hvitt, og til tross for at lyset virker naturlig og lite bearbeidet, finnes enkelte scener som preges av markante skiller mellom lys, mørke og skygge. Stemningen blir dunkel og kan tidvis minne oss om en klassisk film-noir – men det er først og fremst dokumentarsjangeren filmen forsøker å legge seg i, til tross for at alt er ren fiksjon.

I motsetning til de fleste BBC-dokumentarer, har ikke Man Bites Dog en fortellende voice-over. Filmen benytter seg av den såkalte «flua-på-veggen»-effekten, vi skal se virkeligheten utilslørt og ekte. Volden er oppriktig, realistisk og ekstrem. Likevel ble ikke filmen laget med hensikten å sjokkere. Filmskaperne ønsket snarere å fokusere på mediesamfunnets voldsspiral, hvor gjennomgangstonen er at publikum vil ha stadig sterkere virkemidler både på TV og kino. Den utilslørte volden er altså selve temaet i filmen. Det er ikke for ingenting at filmen tematisk ofte blir sammenliknet med Funny Games og regissører som Michael Haneke og Gaspar Noé.

Filmen stiller flere spørsmål enn den gir svar. Hvilken pris har berømmelsen? Hvor langt skal filmskapere gå for å oppnå et ønsket resultat, og hvor går grensen for hva objektet kan gjøre av handlinger for å vekke seerens interesse? Regissørens store berømmelse uteble i virkeligheten. Rémy Belvauxs 15 minutter med oppmerksomhet skyldes nettopp filmen Man Bites Dog, samt et velplassert kremkakekast på en av verdens mektigste – Bill Gates. I 2006 begikk Belvaux selvmord. Han etterlot seg ikke mye filmmateriale, og studentfilmen Man Bites Dog står som hans eneste store filmatiske verk. Filmen har i etterkant fått et stempel som en viktig kultfilm. Den tar for seg moralske og etiske aspekter ved dokumentarfilmens form og innhold – både foran og bak kameraet.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.