Home » Still Walking

Still Walking

Stillwalking2Tittel: Still Walking
Originaltittel: Aruitemo aruitemo
Manus: Hirokazu Koreeda
Foto: Yutaka Yamasaki
Musikk: Gonchichi
Medvirkende: Yoshio Harada, Hiroshi Abe, Kirin Kiki, Yui Natsukawa
Produksjonsår: 2008
Nasjonalitet: Japan
Språk: Japansk tale, norske undertekster
Spilletid: 114 min.
Visningsformat: 35mm

Ikke akkurat The Brady Bunch

Det er den tiden av året igjen. Familien Yokohama samles hjemme hos foreldrene for å minnes Junpei, eldstesønnen som døde i en tragisk drukningsulykke for femten år siden. Junpei var den beste sønnen foreldrene kunne ønske seg, og ingen av de gjenlevende barna kan noen gang klare å leve opp til ham. Dette gjelder spesielt sønnen Ryoto, som er arbeidsledig og har giftet seg med en kvinne som har barn fra et tidligere ekteskap. Han har et svært anstrengt forhold til sin gamle far, som ikke kan akseptere at sønnen sviktet familietradisjonen ved å ikke bli lege som ham selv. Søsteren Chinami har også ankommet med sin familie, og hun hopper rundt og arbeider hardt for å skape god stemning og underholde de andre. Dette til tross for at også hun føler på den enorme hvite elefanten i rommet. Det er i det hele tatt få av familiens medlemmer som egentlig ser frem til dette årlige møtet, og det er som om de har blitt fremmede for hverandre. Vi forstår tidlig at heftige konfrontasjoner er i vente.

Handlingen i Still Walking utspiller seg i løpet av ett varmt sommerdøgn. Koreeda, som trolig er mest kjent for den prisbelønnede filmen Nobody Knows fra 2004, har en fortellerform som er både enkel og komplisert på en gang. Han skildrer menneskelig samspill rundt hverdagslige situasjoner, og dette på en svært vellykket måte. Her brister familiebånd over smertefull fortid og emosjonell distanse, samtidig som varm lengsel og kjærlighet skimtes bak et kjølig slør av familiær tomhet. Som New York Times så fint skrev det: ”…while you’re watching it the rest of the world fades into irrelevance”.

Still Walkings sterkeste kort er en gjennomgående ektefølt tone formidlet gjennom en dypt personlig inspirert filmskaper. Koreeda har funnet inspirasjon i eget liv; med bitter nostalgi har han innsett at tiden med foreldrene ikke ble utnyttet slik han i dag skulle ønske. Denne erkjennelsen har han brukt i sitt kunstneriske arbeid. Filmen er en stillferdig, men også humoristisk og varm skildring av vanskelige familieforhold. Alle som både irriterer seg over og er glade i sin nære familie vil nok kunne kjenne seg igjen her.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.