Home » Vals med Bashir

Vals med Bashir

Film Title: WALTZ WITH BASHIRTittel: Vals med Bashir
Originaltittel: Vals im Bashir
Manus: Ari Folman
Musikk: Max Richter
Medvirkende: Ari Folman, Ori Sivan, Ronny Dayag, Shmuel Frenkel m.fl.
Produksjonsår: 2008
Nasjonalitet: Israel
Språk: Hebraisk/arabisk/tysk/engelsk tale, norske undertekster.
Spilletid: 87 min.
Visningsformat: 35mm

Poetisk og politisk

Filmregissør Ari Folman møter sin gamle venn Boaz i en dyster bar for en dram. Vennen forteller om marerittene han har hatt de siste årene, mareritt om krigen i Libanon. Etter møtet begynner Ari å reflektere over sine egne minner fra den tiden, og over hvor fraværende de er. Det er kun én scene som ligger diffus og bisarr og slumrer i hodet hans – en scene fra de palestinske flyktningleirene i Sabra og Shatila året 1982, like etter massakren. Er det et minne, en innbilning eller kanskje litt av begge deler?

Med dette som utgangspunkt bestemmer Ari seg for å starte en mental reise på jakt etter sin egen hukommelse. I arbeidet med å gjenvinne hukommelsen kontakter han en rekke gamle venner, bekjente og andre kyndige mennesker med kunnskap om krigen. Gjennom intervjuer forteller de sine historier til Ari, og litt etter litt gjenoppstår hukommelsen. Minnene får kontinuitet, og viktige hendelser fra hans liv under krigen blir avdekket.

Denne dokumentariske animasjonsfilmen er et verk av de sjeldne, og kan beskrives som både poetisk og politisk. Den skildrer voksne menns ungdommelige tilbakeblikk og naive erindringer av handlinger de knapt nok skjønte meningen med eller konsekvensene av. Dette er en anti-krigsfilm som fremhever hvordan autoritær millitærmakt eliminerer individets evne til å tenke og handle selvstendig. Menneskets moral fortrenges og forvrenges til fordel for å følge ordrer definert som landets interesser. Et beskrivende sitat fra filmen sier at «en menneskelig mekanisme hindrer oss i å dra til mørke steder. Hukommelsen tar oss med dit vi trenger å dra».
Dette inngår også som et av hovedpoengene i filmen, som er at man kan ikke undertrykke sin menneskelige moral til evig tid. Til slutt blir man innhentet, ofte via hukommelsen – enten det er i form av minner, flashbacks, drømmer eller hallusinasjoner.

Bruken av animasjon som fortellerteknikk og uttrykksform gjør Vals med Bashir unik. Tilskuerens identifikasjon og forbindelse til den virkelige verden blir forminsket, samtidig som stimulien av fantasi og følelser økes. Disse teknikkene gjør også at filmen får et svært personlig preg, og dermed fremstår som regissør Ari Folman visjon av krigen i Libanon, ingen andres. Versjonen av hva som skjedde kan hverken representere eller rettferdiggjøre opplevelsen og minnene andre involverte mennesker har av samme krig. Vals med Bashir anbefales på det sterkeste fordi den fremstår som en ærlig vinkling fra filmskaperens ståsted, samtidig som den gir en troverdig fremstilling av en kompleks historisk hendelse.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.