Home » Crumb

Crumb

4Tittel: Crumb
Originaltittel: Crumb
Manus: Terry Zwigoff
Foto: Maryse Alberti
Musikk: David Boeddinghaus
Medvirkende: Robert, Aline, Sophie, Maxon og Charlie Crumb
Produksjonsår: 1994
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Spilletid: 79 min.
Visningsformat: Blu-ray

Freud og fetisjer

Hva får en tilsynelatende engstelig fyr til å vie livet sitt til å tegne sine groveste, mørkeste og villeste fantasier? Og hvem er han? I denne ærlige og avkledde dokumentaren portretteres tegneserieskaperen Robert Crumb, kjent for blant annet ”Keep on Trucking”, ”Fritz the Cat”, ”Zap Comics” og ”Cheap Thrills”, og hans svært spesielle familie. Robert kan ved første øyekast se ut som en klassisk nerd med sin spinkle kropp, runde briller og imponerende vinylsamling av gammel blues, men det røpes fort at det ligger mye under overflaten. Etter å ha sett Crumb er ikke lenger fantasiene om monstrøse kvinner og livredde menn et mysterium. Freud hadde nok elsket å gjøre en analyse av denne familien, for her er det ikke langt mellom forstyrrede mors- og farsfigurer, avkom med haugevis av traumer og psykiske sår, og undertrykte behov som utarter seg til besettelser. Vi blir blant annet kjent med brødrene Charles, som er ”detached from the human race”, sterkt medisinert og bor hos den tidligere amfetaminavhengige moren. Hans bror, Maxon, er en tidligere overgrepsdømt som nå lever et asketisk liv fullt av strenge ritualer. Alle tre føler seg mistilpass og sidesatt i det ”normale” samfunnet, alle er de suicidale og alle ser de med et kullsort blikk på Amerika og menneskeheten generelt. Det som gjør Robert til den mest velfungerende av dem, med kone, barn og karriere, synes å være at han gjennom å tegne sitt sinns mørkeste sider har funnet en ventil for desperasjonen, en måte å overleve på. Og godt er dét, for en mer presis skildring av menneskesinnets sykelige begjær og lidelse enn den man finner i Crumbs tegneserier, er vanskelig å finne.

Med denne dokumentaren har Terry Zwigoff laget en vakker hybrid mellom et kunstnerportrett og en studie av en dysfunksjonell familie. Etter hvert som man blir dratt inn i Crumb-familiens historie, oppdager man at så mye grums mellom linjene at man slutter å la seg overraske. Det er som om det settes en ny standard, og at det til slutt er innsikten deres, ensomheten og det brutalt menneskelige som skiller seg ut og blir stående, ikke deres annerledeshet.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.