Home » Den andre mannen

Den andre mannen

1Tittel: Den andre mannen
Originaltittel: Den andre mannen
Foto: Tore Vollan
Musikk: Olav Øyehaug
Medvirkende: Olav H. Hauge, Bodil Cappelen, Erling Lægreid, Einar Økland m.fl.
Produksjonsår: 2008
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk
Spilletid: 57 min.
Visningsformat: DVD

Den absolutte drøm

27. mai 1961 skriver Olav H. Hauge i dagboken sin: «Den andre mannen i meg … Det er han som kjem til ords. Det er syrgjeleg han skal vera so vill.» På dette tidspunktet er Hauge 53 år, han har gitt ut fire diktsamlinger, og slitt med diagnosen schizofreni hele livet – besøkene på Valen sykehus har blitt mange, tilstanden der drøm og røynd blandes har blitt så altfor kjent. Leser man dagbøkene til fruktbonden fra Ulvik, får man innblikk i et sinn med sterke svingninger.

Den andre mannen er en dokumentarisk film, et mangefasettert portrett av Hauge laget for et større publikum. Mange har funnet glede i diktene, men alle vet kanskje ikke like mye om Hauges historie. Filmen slipper til de som kjente Hardangerskalden – Jon Fosse, Erling Lægreid og Einar Økland er blant de som bidrar med historier og anekdoter – men også Hauges egne ord blir brukt i framstillingen, i form av utdrag fra dikt og dagbøker. Nielsen vil inn i Hauges ensomhet og fortvilelse, men filmen er ikke laget for å grafse i privatliv eller mytologisere forholdet mellom galskap og genialitet. Samspillet mellom musikk, naturskildringer fra Hardanger og Hauges skrift gjør skildringen respektfull og åpen.

Olav H. Hauge levde alene store deler av livet. Den andre mannen presenterer på mange måter en dyster historie, men i 1970 kom Bodil inn i Olavs liv – med posten. Kunstneren Bodil Cappelen har lest diktsamlingen «På Ørnetuva» og skriver et brev til forfatteren. Dette blir starten på en femårig brevveksling, som gradvis blir mer og mer intim, før Bodil til slutt blir skilt fra sin daværende ektemann, flytter til Ulvik og gifter seg meg poeten. Også Cappelen kommer til orde i filmen, for å fortelle om sin opplevelse av samværet med Olav.

Hauge nevnte svært sjelden sykdommen i sin diktning – de stedene sinnlidelsen kan leses inn som bakgrunn er det ikke hans personlige historie som framtrer, men mer allmenngyldige tanker rundt krefter i menneskesinnet: «Sorg er krafts uppkome, / jøklane græt i soli / kvi gjeng eg lettare mot enn med?» Forholdet mellom forfatter og verk kan være en brannfakkel i litterære kretser. Hauges diktning og Hauges liv åpnes opp i Den andre mannen, uten at det ene er ment å skygge for det andre.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.