Home » Direktøren for det hele

Direktøren for det hele

Direktoren_for_det_heleTittel: Direktøren for det hele
Originaltittel: Direktøren for det hele
Manus: Lars von Trier
Foto: Claus Rosenløv Jensen
Medvirkende: Medv.: Jens Albinus, Peter Gantzler, Iben Hjejle, Fridrik Thor Fridriksson m.fl.
Produksjonsår: 2006
Nasjonalitet: Danmark
Språk: Dansk, norske undertekster
Spilletid: 99 min.
Visningsformat: 35mm

Like a boss

Med makt følger ansvar. Denne oppdagelsen har gått opp for Ravn, den ekstremt konfliktsky eieren av et dansk IT-firma. For å hanskes med sin egen frykt overfor sine ansatte har han siden firmaets oppstart diktet opp en slags allmektig øverstesjef, som fra sitt angivelige sete i Amerika tar de store og ubehagelige beslutningene han selv er så redd for å ta. Når Ravn omsider bestemmer seg for å selge firmaet blir han nødt til å la de islandske kjøperne møte sjefen, og han bestemmer seg dermed for å ansette den heller mislykkede skuespilleren Kristoffer for å innta rollen som direktøren for det hele.

De siste årene har Lars von Triers arbeid vært preget av en noe dyster tone, sist sett i Melancholia og Antichrist, fra henholdsvis 2011 og 2009, og det er derfor på mange måter en merkelig oppdagelse å finne ut at Direktøren for det hele kom ut kun et par år tidligere. For dette er ingen dommedagsvisjon, ei heller en mareritthistorie om kvinnens inherente villskap, men en såkalt lettbeint kontorkomedie som nok mer enn annet minner om hans rikshospital-skrekksåpe «Riget» fra 1994. Ikke sånn å forstå at dette gjør den mindre severdig, men som i «Riget» dukker von Trier opp som en nesten brechtiansk fremmedgjørende kommentator underveis, og påpeker hvordan denne filmens ytterste mål kun er det å underholde. Og det gjør den sannelig: blant dens mest minneverdige scener er de hvor islendingene forhandler med de danske sjefene, og stadig lar deres felles dansk-islandske kolonihistorie komme i veien for fremdrift i forhandlingene. De som fulgte med på den danske komiserien «Klovn», vil nok også dra kjensel på flere av skuespillerne, da både Iben Hjejle, Casper Christensen og Mia Lyhne opptrer i rollene som de forvirrede ansatte.

Von Trier har i intervjuer uttalt at han fikk inspirasjon til å lage filmen gjennom samarbeidet han hadde med sin tidligere produsent, hvis alltid like overbærende behandling av skuespillerne overlot rollen som bad cop til ham. Drømmen om å kunne ansette en person til å ta på seg alt ubehaget og all den dårlige samvittigheten knyttet til lederstillingen, har dermed resultert i noe som på samme tid virker utypisk og umiskjennelig von Triersk. Som alltid spiller formen en egen rolle, og i denne omgang har Trier funnet opp et automatisk system for kamera- og mikrofonføring – det såkalte Automavision – som styrer lyd og bilde for ham. Resultatet gjør at tross ens mulige anelser om at dette er lite annet enn nettopp en lettbeint komedie, avslører regissøren seg som like rigid opptatt av å overholde reglene han har satt for seg selv, og viser dermed at jo – dette er atter et snodig og minnerverdig verk av nordens favorittprovokatør.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.