Home » Faust – med innledning av Frode Helmich Pedersen

Faust – med innledning av Frode Helmich Pedersen

1Tittel: Faust
Originaltittel: Faust
Manus: Jan Švankmajer
Foto: Svatopluk Malý
Musikk: Ivo Spalj
Medvirkende: Petr Čepek, Jan Kraus, Vladimír Kudla, Antonín Zacpal
Produksjonsår: 1994
Nasjonalitet: Tsjekkia
Språk: Engelsk
Spilletid: 97 min.
Visningsformat: 35mm

Ivo Caprino på syre

En kontorarbeider mottar et kart fra to fremmede i Prahas gater. Etter å ha tatt kartet i nærmere betraktning bestemmer han seg for å følge veien ned til en dyp og mørk kjeller, hvor han finner en utgave av Goethes dramatisering av «Faust». Plutselig befinner han seg midt på en teaterscene hvor han selv blir tildelt rollen som nettopp Faust. «Faust» prøver å flykte og ender opp i en alkymists laboratorium. Etter å ha satt i gang en litt uvanlig fødsel, og vært i kontakt med både engler og demoner, ender han opp med en koffert med magiske relikvier som han bruker til å påkalle Mefistofeles, djevelens budbringer. Faust inngår så en pakt med Mefistofeles, han vil ofre sin egen sjel til djevelen såfremt djevelen tjener ham en kort periode. Pakten skrives under med blod og teaterstykket kan virkelig begynne!

Švankmajers Faust bygger løst på både Marlowe og Goethes dramatisering av den tyske legenden. Det som skiller Švankmajers versjon fra alle andre trettelige adapsjoner kan være hans fascinasjon for å kombinere tsjekkisk dukketeater og leireanimasjon med vanlig skuespill. Surrealisten Švankmajer fletter de ulike animasjonsteknikkene på en mesterlig måte, og befester slik sin posisjon som en av de mest kompromissløse og grensesprengende regissører i nyere tid. Švankmajer sin tolkning av Faust-figuren preges i stor grad av groteske påfunn, satire og svart humor. Likevel finnes det en sår balansegang mellom det estetisk vakre og det motbydelige, noe som skaper en unik stemning. Filmen har en kafkaesque fremtoning. Metamorfose benyttes ofte og fremmedgjøringsfølelsen dukker opp gjentatte ganger. Klippingen er tidvis rask og uryddig, og det oppstår en kaotisk atmosfære. Lydeffektene bør også nevnes, for her finnes det bokstavelig talt ikke et øyeblikk uten overdrevne slurpelyder.

Švankmajer er absolutt en av animasjonfilmenes skjulte perler. Knirkelyder fra rustne trinser, høner som legger egg i brød, rullende øyeepler, humrende gebiss, og leireklatter som plutselig kommer til live, er alt godt representert i Faust. Anthony Lane fra «The New Yorker» skal en gang ha uttalt at «verden kan deles i to ulike grupper. De som aldri har hørt om Jan Švankmajer… og de som tilfeldigvis har snublet over hans arbeid, og vet at de har kommet ansikt til ansikt med et geni.» Hvis du først trekker deg inn i Švankmajers underfundige teatralske univers, skal det mye til for å ikke bikke under for samme skjebne som Faust – bli besatt slik at det ikke er noen vei tilbake!

Faust innledes av Frode Helmich Pedersen, førsteamanuensis ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.