Home » Trouble Every Day

Trouble Every Day

4Tittel: Trouble Every Day
Originaltittel: Trouble Every Day
Manus: Claire Denis, Jean-Paul Fargeau
Foto: Agnés Godard
Musikk: Tindersticks
Medvirkende: Vincent Gallo, Tricia Vessey, Béatrice Dalle, Alex Descas
Produksjonsår: 2001
Nasjonalitet: Frankrike
Språk: Engelsk, engelske undertekster
Spilletid: 101 min.
Visningsformat: DVD

Monstermennesker

Brudens skulder er merket fra et bitt, et mørkerødt omriss av en munn, tannmerker; et kyss har gått gjennom huden og inn i kjøttet. Den monstrøse kannibalismen som etter hvert utspiller seg gjør Trouble Every Day snarlik simplere horrorfilmer, men filmens kjerne ligger nærmere et lavmælt kjærlighetsdrama. Det er en film om begjær, eksess og avhengighet, om øyeblikket der menneskelig drift går over i rovdrift. Det unge paret Shane og June er på bryllupsreise, og tidlig i filmen kysser de i flysetet på vei til Paris – før Shane i neste scene befinner seg på flytoalettet, framoverbøyd og splintret av sine egne indre i bilder: han ser sin kone innsmurt i blod, og han begjærer dette bildet.

Som i alle Claire Denis’ filmer kommer trøbbelet innenfra, og er derfor gjenkjennelig. Når Shane under sex med June styrter inn på badet for å gjøre seg ferdig for egen hånd, vet seeren at han vil unngå sine mordfantasier, og når Léo, hvis kone Coré er smittet av samme blodlyst som Shane, avbryter forspillet med henne vet vi at han gjør det for å beskytte seg – men samtidig er disse vonde scenene betydningsbærende på et allmennmenneskelig plan, de forteller om solipsisme, om grenser og overlapping mellom romantisk kjærlighet og lyst, om å være hensynsløs og hensynsfull. Selv om karakterene i Trouble Every Day er smittede på samme måte som de blodtørste zombiene i David Cronenbergs Rabid (1977), setter ikke filmen opp noe rigid skille mellom syke og friske, mellom karakterer og publikum.

Denis’ nøytrale perspektiv viser seg også i filmens tempo og billedspråk. De groteske scenene blir framstilt like varsomt og nærgående som det tradisjonelt sensuelle, ubehaget oppstår kun hos seeren. Trouble Every Day er filmet tett på kroppen, i utallige taktile close-ups ser vi huden med sine teksturer, kviser og hår, med groper, navler, brystvorter, med lemlestelser og merker; en hals, et kinn, en mage. Lag på lag males kroppen ut gjennom filmen, men samtidig bringer nærbildene oss aldri virkelig under huden på de avbildede – konvensjonen om nærbildet sier at det skal være intimt og gi publikum avslørende innblikk inn i en psyke, men hos Denis opprettholdes distansen, selv når karakterene stirrer inn i kamera. Det er her som i livet: hva andre tenker, vet vi aldri sikkert. Allikevel lar vi oss besnære, allikevel beveges vi, allikevel blir vi besmittet.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.