Home » De ufrivillige+kortfilm

De ufrivillige+kortfilm

5579Tittel: DE UFRIVILLIGE
Originaltittel: DE UFRIVILLIGE
Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff
Foto: Marius Dybwad Brandrud
Musikk: Benny Andersson
Medvirkende: Villmar Björkman, Maria Lundqvist, Henrik Vikman, Linnea Cart-Lamy, Sara Eriksson
Produksjonsår: 2008
Nasjonalitet: Sverige
Språk: Svensk
Spilletid: 98 min.
Visningsformat: 35mm

EN GARDINSTANG TIL BESVÆR

Fem frittstående fortellinger skildres i Ruben Östlunds andre spillefilm De Ufrivillige – alle like fantastiske, samtidig ubehagelige å se på. To tenåringsjenter gjør seg klar til fest, en anerkjent skuespillerinne legger ut på en ubehagelig bussreise, en guttegjeng drar på hyttetur, en fødselsdag utspiller seg, og en lærerinne havner i et moralsk dilemma. Det er nettopp moralske spørsmål som danner grunnlaget for De Ufrivillige.

Filmen inneholder unike og interessante skildringer av forholdet mellom enkeltmennesket og grupper i samfunnet, og danner et bilde av menneskers streben etter å enten forsvinne i mengden eller skille seg ut. Ruben Östlund har laget en vakker film som tematisk sentrerer rundt gruppementalitetens makt over individet – og hvilke moralske dilemma som følger med.

Ruben Östlund regnes som en av de mest interessante nordiske regissørene siden 2000-tallet, noe De Ufrivillige er et godt eksempel på. Det veksles elegant mellom de fem vidt forskjellige historiene – det hoppes frem og tilbake mellom dem uten at det fremstår kaotisk. Stillestående kamera, distanse og alternative innramminger gir nesten følelsen av at man spionerer på de ulike hendelsene. I noen scener kan det være kun bakhodene til karakterene som kommer med, eller en gjenspeiling av et ansikt i et vindu. Dialogene, reaksjonene og handlingen i De Ufrivillige fremstår svært ærlig og troverdig – og til tider så gjenkjennelig at det gjør vondt.

Dagligdagse og småflaue hendelser tas på kornet og danner grunnlaget for de fem ulike historiene – det er både kleint og vanskelig å se på. De fem historien – som egentlig ikke har noen sammenheng – danner allikevel en tematisk helhetlig fortelling. Filmen kan kanskje både defineres som en tragisk komedie og en komisk tragedie – uansett, den er verdt å se.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.