Home » Himmelen over Berlin

Himmelen over Berlin

Himlen over BerlinTittel: Himmelen over Berlin
Originaltittel: Der Himmel über Berlin
Manus: Wim Wenders
Foto: Henri Alekan
Musikk: Jürgen Knieper
Medvirkende: Bruno Ganz, Solveig Dommartin, Otto Sander, Peter Falk
Produksjonsår: 1987
Nasjonalitet: Vest-Tyskland/Frankrike
Språk: Engelsk
Spilletid: 124 min.
Visningsformat: 35mm

Om engler og mennesker

Midt blant Berlins millioner av innbyggere vandrer noen usynlige skapninger: engler. I stedet for hvite kjortler, vinger og glorier, bærer de håret i hestehale og ikler seg lange, mørke frakker. De iakttar dagliglivets gang og lytter til menneskenes tanker og problemer og legger av og til en hjelpende hånd på deres skuldre. Englene Damiel og Cassiel møtes i en bilforhandler og forteller hverandre hva de har observert. Det de ser er slettes ikke idyllisk: menneskene er fulle av destruktive og nedtrykkende tanker, og livet er tilsynelatende en uendelig tristesse. Men likevel: hvor deilig må det ikke kjennes å være menneske? Bare det å komme hjem etter en lang dag, gi katten mat og få sorte fingre av å lese en avis. Damiel besøker et omreisende sirkus og får øye på Marion, en vakker og ensom trapesartist i englekostyme. Hun forsterker hans kvaler ved tilværelsen som engel. Burde man ikke heller være med på leken for en stakket stund, fremfor å leve evig som tilskuer?

Himmelen over Berlin er skrevet av Wim Wenders i samarbeid med den østerrikske forfatteren Peter Handke, og Handke har satt et tydelig preg på filmen. Det er et distinkt fokus på individets posisjon i livet, dets ensomhet og fortapthet, som kan gjenkjennes fra Handkes forfatterskap. Fremmedfølelsen både blant englene og menneskene er fremtredende. En merkelig regle gjentas gjennom filmen:

«Da barnet var barn var det de følgende spørsmåls tid:
Hvorfor er jeg meg og hvorfor ikke deg?
Hvorfor er jeg her og hvorfor ikke der?
Når begynte tiden, og hvor ender rommet?
Er ikke livet under solen bare en drøm?»

Omtrent slik forholder filmen seg, den svever fremover uten noen tradisjonell dramatisk oppbygning og drar veksler på englenes og menneskenes verdensanskuelse. Den er undrende og dvelende, både i handling og audiovisuelt uttrykk.

Filmen er akkompagnert av et usigelig vakkert lydspor, komponert av Jürgen Knieper, i tillegg til sporadiske tyske undergrunnsslagere fra 1980-tallets «neue deutsche welle». Tilhengere av mørk alternativ åttitallsmusikk vil også kunne glede seg over en minikonsert med selveste Nick Cave and The Bad Seeds i en røykfylt Berlin-bar.

Himmelen over Berlin er et poetisk og filosofisk stykke filmkunst, og en meditasjon over Berlin på tampen av den kalde krigen, de siste årene før muren faller.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.