Home » Den Gråtende Engen

Den Gråtende Engen

vlcsnap-2014-01-12-21h09m23s76Tittel: Den Gråtende Engen
Originaltittel: Trilogia: To livadi pou dakryzei
Manus: Theodoros Angelopoulos, Tonino Guerra m.fl.
Foto: Andreas Sinanos
Musikk: Eleni Karaindrou
Medvirkende: Alexandra Aidini, Nikos Poursanidis, Giorgos Armenis, Vasilis Kolovos m.fl.
Produksjonsår: 2004
Nasjonalitet: Hellas/Frankrike
Språk: Gresk tale, norske undertekster
Spilletid: 170 min.
Visningsformat: 35mm

Fuktig tragedie om det 20. århundret

Filmen følger en gruppe greske flyktninger fra den russiske havnebyen Odessa under revolusjonsåret 1919. Flyktningene får lov til å slå seg ned i Nord-Hellas nær Thessaloniki, hvor de etterhvert etablerer et lite samfunn ved en nærliggende elv. Sentralt i historien står de to små ungene Alexis og Eleni. Eleni ble funnet foreldreløs, men har siden blir tatt hånd om av Alexis familie. Med årene forelsker Eleni og Alexis seg. Dette skaper problemer og reaksjoner da Eleni allerede er giftet bort til Alexis far. De blir tvunget å flykte fra landsbyen, men vanskelige tider med diktatur og krig er under innmarsj. Eleni får så to sønner som etter hvert havner på hver sin side i den kommende borgerkrigen 1944-1949.

Filmen skildrer videre tilværelsens usikre fremtid ved eksil og tilbakevending, konflikt og forsoning, undertrykking og lengsel. Med lange, innviklede filmsekvenser – ledsaget av Eleni Karaindrous sterke, melankolske musikk – plasseres enkeltindividet inn i en større sammenheng av politikk, historie, kultur og geografi.

Regissør Angelopoulos er kjent for å omarbeide temaer, historier og karakterer fra gresk mytologi og tragedie for å gjenspeile det siste århundret i gresk og balkansk historie. Med utgangspunkt i Aristoteles lære om tragedien er Den gråtende engen en personlig vurdering og fastsettelse av det tjuende århundret i Hellas.

Bruken av tid og rom er Angelopoulos karakteristiske signatur. Tagningene er lange, men hvert enkel bilde består av symbolrike elementer. Som seer rekker vi å reflektere over innholdet, vi trekkes inn i hver scene – inn i den greske historien.

Den gråtende engen utgjør første delen av en trilogi, som foreløpig ikke har blitt fullendt. Oppfølgeren The Dust of Time ble laget i 2008, men Angelopoulos døde på tragisk vis i en motorsykkelulykke under innspillingen av den siste av trilogiens filmer i 2012. Den gråtende engen står som en ruvende prestasjon, et episk testament til den uttørkede ånd av menneskeheten i det tjuende århundret. Angelopoulos hadde en spesiell evne til å finne uforglemmelig skjønnhet i scener av nådeløs fortvilelse, noe som forklarer hvorfor han var en av de virkelig store europeiske regissører, som dessverre døde mens han var i en av sine mest produktive faser.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.