Home » The Room

The Room

the room 1Tittel: The Room
Manus: Tommy Wiseau
Foto: Todd Barron
Musikk: Mladen Milicevic
Medvirkende: Tommy Wiseau, Juliette Danielle, Greg Sestero m.fl.
Produksjonsår: 2003
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 93 min.
Visningsformat: Blu-ray

«Anyway, how’s your sex life?»

Få filmsjangre er vel så høyt elsket som kalkunen. Her er det ikke lenger snakk om guilty pleasures, det er de filmene som er så elendige at man ikke vet annen råd enn å trykke dem til sitt bryst og fortelle alle om det. Det er de filmene som i sin ufattelige udugelighet ender opp med å være langt mer severdige enn det meste annet. Og da er det ikke mulig å komme utenom The Room.

Dette skjer: Johnny og Lisa bor sammen i San Francisco. Johnny bedårer Lisa og overøser henne med gaver og vakre ord. Men Lisa er lei. Hun vil ikke gro fast i det trygge livet sammen med Johnny, hun vil leve, leve, leve. Moren forsøker å overtale henne til å være trofast mot Johnny, men Lisa er urokkelig. Hun bryter løs og innleder et forhold til Johnnys beste venn, Mark. I tillegg har Johnny og Lisa en nabogutt som heter Denny, som kommer innom i tide og utide. Og så har de et vennepar som låser seg inn i leiligheten deres og har sex på sofaen. Og så kaster de ball i bakgården. I smoking.
Og forresten, noen har brystkreft.

The Room, også kjent som «the Citizen Kane of bad movies», debuterte på kino i 2003. Filmen ble lansert som en dramafilm og gjorde det særs dårlig: i følge Wikipedia var den totale inntjeningen på skarve 1.900 dollar. De få som så den på kino ble dog aldeles trollbundet, og ryktet om «den verste filmen noensinne» spredte seg som ild i tørt gress. Ekstra visninger måtte settes opp og billettene ble revet unna. En kultklassiker var født.

The Room er den enigmatiske Tommy Wiseaus debutfilm. Wiseau står for regi, manus og produksjon, i tillegg til å inneha hovedrollen som den barmhjertige Johnny. Filmen preges av slett arbeid i alle ledd: Skuespillet er særdeles lite troverdig, historien mangler enhver form for kontinuitet. Dialogen er oppstyltet og i mange tilfeller unøyaktig dubbet i etterkant. Scenografisk ser det ut som en lavbudsjettssåpeopera, og filmmusikken høres ut som en preset-melodi på et yamaha-keyboard kjøpt på k-mart i 1995. Med andre ord: Dette er meget god underholdning.

Etter å ha sett The Room for første gang vil man mest sannsynlig gå rundt i ukevis og utbasunere gullkorn som «Oh, hi mark» og «You’re tearing me apart, Lisa», eller bare gå rundt og le på Tommy Wiseaus særegne vis. Man vil antagelig også sitte igjen med flere spørsmål enn svar. Hvilket forhold har egentlig Johnny og Lisa til nabogutten Denny? Og hva slags forhold har Michelle og Mike? Hvem er Steven, vennen som plutselig dukker opp på Johnnys bursdagsfest? Og mest av alt: Hva er egentlig «rommet»? Det er nok stoff her til å skrive en doktoravhandling.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.