Home » 04.12 – Matteusevangeliet

04.12 – Matteusevangeliet

levangile-selon-saint-matthieu-de-pier-paolo-pasolini-1964-c2a9-carlotta-filmsOriginaltittel: Il Vangelo secondo Matteo
Manus: Pier Paolo Pasolini, basert på evangeliet etter Matteus
Foto: Tonino Delli Colli
Musikk: Luis E. Bacalov, J. S. Bach, Blind Willie Johnson m.fl.
Medvirkende: Enrique Irazoqui, Mario Socrate, Margherita Caruso m.fl.
Produksjonsår: 1964
Nasjonalitet: Italia
Språk: Italiensk tale, norske undertekster
Spilletid: 137 min.
Visningsformat: 35mm

Evangeliet etter Pasolini

Vi har hørt det er sagt: Maria var trolovet med Josef, men før de hadde rukket å komme sammen, hadde den Hellige Ånd gjort henne med barn. Jomfru Maria skulle føde Guds sønn, han skulle vokse opp og frelse sitt folk fra deres synder; Jesus skulle være hans navn.

Ja, sannelig har vi hørt det er sagt. Fortellingen om Jesu liv, lidelse og død er som spikret inn med nagler i oss alle. Og vi kan kalle oss ateister, vi kan skrive ”etter vår tidsregning” så mye vi bare vil, men det er ikke til å unnslippe at Jesus fortsatt har innvirkning på våre liv, rent praktisk om ikke åndelig. Så vi må tåle å få historien fortalt en gang til, spesielt når den fremstår så vakker som i Pier Paolo Pasolinis Matteusevangeliet (1964).

Mange reagerte med vantro da den kontroversielle, homofile ateisten og marxisten Pasolini skulle befatte seg med Guds enbårne sønn. Bare to år før hadde han utgitt kortfilmen La Ricotta, om nettopp Jesus, og den hadde ført ham i fengsel for blasfemi. Dermed var overraskelsen stor da filmen viste seg å slettes ikke være noen umyndiggjøring av Jesus eller latterliggjøring av kirken. I stedet var filmen en skrifttro framstilling av Jesu liv, hvor det som var av dialog var hentet direkte fra evangeliet. Den var sakral, jordnær og vakker. Attpåtil fikk den nylig avdøde paven Johannes XXII en kjærlig tilegnelse i åpningssekvensen. Noen (kirken) møtte filmen med glede, andre (venstreintellektuelle) med forundring: hvorfor skulle Pasolini, ateisten og marxisten, lage en slik film? Til dette svarte han at han var en ikke-troende som følte nostalgi ovenfor troen. For øvrig: Vatikanet inkluderte i 1995 Matteusevangeliet på sin liste over 45 store filmer.

I rollene plasserte Pasolini stort sett amatørskuespillere: hans egen mor dukker opp i en rolle, til og med Jesus spilles av en 19-årig spansk økonomistudent. I andre roller finner vi også noen av datidens italienske poeter og intellektuelle, som Giorgio Agamben, Natalia Ginzburg og Alfonso Gatto.

Kontroversielle personer har det med å tiltrekke seg både fanatiske tilhengere og innbitte motstandere. I likhet med Jesus, endte Pasolinis liv tragisk: Ikke korsfestet i en alder av 33, men brutalt drept på en strand utenfor Roma da han var 53. Han etterlot seg da et omfattende og unikt livsverk: filmer, romaner, poesi, essays og teaterstykker – alt av svært høy kunstnerisk kvalitet. Mordet er fortsatt uoppklart.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.