Home » 22.11 – Blue Valentine

22.11 – Blue Valentine

Blue-Valentine-stills-blue-valentine-25345256-1280-852Originaltittel: Blue Valentine
Manus: Derek Cianfrance
Foto: Andrijah Parekh
Musikk: Grizzly Bear
Medvirkende: Ryan Gosling, Michelle Williams, m.fl.
Produksjonsår: 2010
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale, norske undertekster
Spilletid: 112 min.
Visningsformat: DCP

Alt godt tar slutt

I Cindy og Deans ekteskap har romansen forsvunnet. Hun gjør ikke lenger noen forsøk på å vise kjærlighet, og han har begynt å miste håret. Det eneste i deres liv som ikke oser tristesse er den lille gledessprederen av en datter de har. Men det pleide ikke alltid være slik. Gjennom en retrospektiv fortellerstil får vi se hvordan forholdet ble til, hvordan det utviklet seg, og hvordan det hele endte. Kanskje kan historien fremstå som enkel og klisjéfull, men Blue Valentine (2010) makter likevel å skille seg fra lignende filmer. Mest av alt på grunn av de små øyeblikkene som filmen rommer, og dens udiskutable troverdighet.

Ved utgivelsen ble filmen noe kontroversiell, da den fikk den strengeste aldersgrensen en film kan få i USA, nemlig NC-17. Dette skyldtes primært en av filmens oralsex-scener. Hovedrolleinnehaver Ryan Gosling tok til motmæle og kalte beslutningen kvinnefiendtlig, da scenen viser en mannen som går ned på en kvinne. Han mente sensuren ikke ville vært like streng dersom det hadde forholdt seg omvendt. Omsider fikk filmen den lavere aldersgrensen R, noe som åpnet for et større publikum. Filmens finansiering tok også svært lang tid: Michelle Williams ble opprinnelig castet da hun var 21 år gammel, men innspillingen begynte ikke før hun hadde fylt 29. Dette utsettelsesmarerittet betalte seg imidlertid for Williams, som ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.

Et av filmens mest fascinerende aspekter, rent teknisk, er at den både er skutt analogt og digitalt. Scenene som omhandler fortiden er skutt på 16 mm-kamera, mens nåtiden er skutt på det digitale kameraet Red One. Der det analoge bildet er kornete og vakkert, er det digitale bildet skarpt og tydelig, men med mangel på den samme nostalgiske teksturen.

Den særegne dynamikken mellom Ryan Gosling og Michelle Williams skyldes i all hovedsak at mesteparten av dialogen er improvisert. Det er kanskje nettopp dette som gjør filmen så medrivende, fordi det tilfører en sterk følelse av autentisitet til hvordan forelskelsen først oppstår, og hvordan ekteskapet og kjærligheten til slutt svinner hen.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.