Home » 29.11 – Yi-yi

29.11 – Yi-yi

yi-yiOriginaltittel: Yi yi
Manus: Edward Yang
Foto: Wei-Han Yang
Musikk: Kai-Li Peng
Medvirkende: Nien-Jen Wu, Kelly Lee, Jonathan Chang, Issey Ogata, Elaine Jin
Produksjonsår: 2000
Nasjonalitet: Taiwan
Språk: Mandarin, norske undertekster
Spilletid: 173 min.
Visningsformat: 35mm

"Every day in life is a first time."

Taipei, Taiwan. En velstående middelklassefamilie i endring: En bestemor i koma, en mor grepet av eksistensiell angst, en sønn for ung for engstelse, en datters avdekking av voksenlivets kompleksitet, og en fars gjenforening med sin fordums kjærlighet. Yi Yi (2000), med alle sine sammenflettede, parallelle historier, er et monument til dagliglivets store og små øyeblikk. Den illustrerer vår alles ensomhet eller snarere heller egentid, og presterer mesterstykker av regi og foto.

Taiwansk sosialrealisme lyder nok eksotisk eller fjernt for de fleste, men slik Taipei anno 2000 fremstilles i Edward Yangs film er verken den eller dens innbyggere så helt ulik våre vestlige metropoler. En yrende storby med travle veier og kontorbygg, opplyst av fluorescerende lysstoffrør er kjent for de fleste. Religion ligger stort sett i periferien. Ensomhet og melankoli i en urban setting hvor alle er «alene sammen», isolert i umiddelbar nærhet til hverandre, kan fort lyde klisjefylt. Her treffer Yi Yi balansen nokså perfekt. Selv med sitt følbare slør av søvnig melankoli er hvert øyeblikk ektefølt og i absolutt mangel på pretensjon. Den legger ikke skjul på humoren i historiens bleke situasjoner, eller karakterenes mindre presentable egenskaper og hjelpeløse naivitet. Bruken av stillestående kamera gir seeren følelsen av å være en utenforstående titter, som spionerer inn i dagliglivet og alle dets private, ensomme øyeblikk. Stilen lar oss på sitt eget vis relatere til karakterene og deres situasjoner på en veldig særegen intim måte.

Yi Yi er regisør Edward Yangs siste spillefilm før hans død i 2007. Filmen vant prisen for best regi ved filmfestivalen i Cannes, og regnes som hans magnum opus. Yi Yi utforsker hverdagslivet, angst, arv, mening og død med betryggende varme og humor. Tittlen kan gjerne oversettes som «en etter en» og refererer til slektens generasjoner og historiers gjentagelser. Vi må alle lære livet å kjenne, gjennomgå uforutsette opplevelser og riter, og gnure på anger. Men som familiefaren NJ resonnerer: «If I had done things differently, everything might have turned out about the same». Mykner brodden litt ‘a på den menneskelige eksistens ulidelighet.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.