Home » Happy End

Happy End

Tittel: Happy End
Originaltittel: Stastný konec
Manus: Oldrich Lipský og Milos Macourek
Foto: Vladimír Novotný
Musikk: Vlastimil Hála
Medvirkende: Vladimír Mensík, Jaroslava Obermaierová, Josef Abrhám m.fl.
Produksjonsår: 1967
Nasjonalitet: Tsjekkoslovakia
Språk: Tsjekkisk tale, engelske undertekster
Spilletid: 69 min.
Visningsformat: Digital fil

For i bakvendtland, der kan alt gå an

Happy EndHar du sett Gaspar Noes Irreversible (2002), Christopher Nolans Memento (2000) eller Finchers The Curious Case of Benjamin Button (2008)? Vel, Happy End er omtrent tretti år eldre og konseptuelt sett mye mer “utenfor boksen” enn noen av de ovennevnte. Happy End er mildt sagt en annerledes film. Historien i seg selv er ikke  særlig banebrytende: Ulykkelig kjærlighet fører til at slakteren Mensik dreper sin kone og dømmes til døden. Handlingen er dog ikke så viktig, her er det formspråket som til de grader fanger seerens oppmerksomhet. Hele filmen vises nemlig baklengs. Det starter brått og brutalt med at slakteren Mensiks avkappede hode ruller bortover bakken og opp i luften før den festes til kroppen igjen under en halshuggingssekvens. Med det er Mensik født og er klar til å ta fatt på alle livets underfundige utfordringer.

Den reverserte kronologien gjelder også for dialogen. Replikkene leses i en tilsynelatende omvendt rekkefølge, slik at man hele tiden blir nødt til å huske den foregående replikken for at den neste skal gi mening. Manuset er riktignok så godt skrevet at en replikk likevel stemmer overens med både den foregående og den neste, slik at det oppstår en kontinuerlig situasjonskomikk filmen ut. Det er dessuten vanskelig å ikke trekke på smilebåndet av de reverserte sekvensene hvor tårer renner tilbake til øyekroken og mat konsumeres ved å ta det ut av munnen.

Manuset er skrevet av Lipský i samarbeid med  Milos Macourek. Disse jobbet sammen ved flere anledninger og det kan tenkes at de har hatt som innstilling å hele tiden skape en kreativ og humoristisk vri. I dette tilfellet formmessig, ved andre prosjekter handlingsmessig.

Vanlige trekk ved tsjekkoslovakiske nybølgefilmer fra sammme periode var lange, uskrevne dialoger, mørk og absurd humor, samt ikke-profesjonelle skuespillere i hovedrollene. Ofte med en samfunnskritisk brodd, pakket inn i symbolikk for å unnslippe den kommunistiske sensuren. Lipský derimot fremstår som noe for seg selv i lys av dette, og man kan hevde at han havner utenfor den tradisjonelle nybølgen. Uten konvensjoner leker han seg gjennom filmene med en sjelden karakteristikk som man neppe finner i andre filmer. En av hans andre store filmer, Lemonade Joe (1964) kan ses som en harselering med amerikanske westernfilmer, men selv en patriotisk amerikaner og westernelsker kan ikke ignorere den humoristiske verdien i en mild parodi som denne. Lipský har i Happy End (1967), i motsetning til mange av nybølgefilmene, brukt kjente skuespillere. Vladimír Mensík som spiller hovedrollen bør være et kjent fjes for de fleste i Norge, da han også har en sentral rolle i juleklassikeren Tre Nøtter til Askepott (1973).

Om dagen har vært av det heller dårlige slaget, og du har stått opp med feil bein eller ei – fortvil ikke. Hvis du tar turen innom Bergen filmklubb denne aftenen, kan vi garantere at den sure trutmunnen reverseres til et aldri så lite smil, og at de oppblåste kinnene av oppgitthet fort forvandles til forløsende smilehull. Når enden er god er allting godt!

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.