Home » Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv

Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv

Originaltittel: Loong Boonmee raleuk chat. Thailandsk tale, engelske undertekster. DCP, 1 t 54 min.
Manus: Apichatpong Weerasethakul
Foto: Sayombhu Mukdeeprom, Yukontorn Mingmongkon, Charin Pengpanich
Medvirkende: Thanapat Saisaymar, Jenjira Pongpas, Sakda Kaewbuadee
Produksjonsår: 2010
Nasjonalitet: Thailand
Språk: Thailandsk tale, engelske undertekster
Spilletid: 114 min.
Visningsformat: DCP

HมีSKER Dมี?

Uncle-Boonmee-Who-Can-Recall-His-Past-LivesEn helt vanlig kveld sitter Boonmee og spiser aftens med sine nærmeste. Den aldrende mannen har samlet familien et sted ute på landet, hvor han vil tilbringe sine siste dager: han lider nemlig av en akutt nyresykdom. Kvelden tar plutselig en uventet vending når spøkelset av hans avdøde kone dukker opp. Hun er kommet, sier hun, for å ta vare på ham i hans siste tid. Like etter skrider også deres bortkomne sønn frem fra mørket, i form av en apeliknende skikkelse. Når Boonmee merker at hans siste time er i emning tar han familien med til en hule i jungelen – et sted han kan huske å ha blitt født i et annet liv.

Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv er vel så mye kunstfilm som dramafilm. I stedet for å følge en tradisjonell historieoppbygning, lar den handlingen sveve av gårde i sitt eget tempo og etter sitt eget poetiske temperament. Som publikummer er man nødt til å legge fra seg alle vaner og mentale forståelsesverktøy, og simpelthen la seg sveve med på en filmopplevelse av de sjeldne, ut på den thailandske landsbygda.

Filmen er siste del av regissør Apichatpongs kunstprosjekt «Primitive». Prosjektet tar i hovedsak for seg provinsen Isan i det nordøstlige Thailand, og spesielt den lille bygden Nabua, nær grensen til Laos. Det omhandler blant annet temaer som minner, transformasjoner og utryddelse. Det rører også såvidt ved de voldelige anslagene mot kommunistsympatisører som området var åsted for i 1965, noe som også nevnes så vidt i Onkel Boonmee. Det bør også nevnes at filmen er løst basert på en bok fra 1983, som igjen omhandlet en angivelig sann historie.

Stilistisk er filmen inspirert av gamle, thailandske fjernsynsproduksjoner. Disse var skutt på 16mm film i studio med sterk belysning. Replikkene ble hvisket til skuespillerne, som så gjentok dem. Grunnet den dårlige kvaliteten på kostymene, måtte monstrene oppholde seg i mørket hvor de ikke var så synlige. Øynene deres ble dog gjort røde og lysende, slik at publikum skulle få med seg at de faktisk var der. Disse grepene, kombinert med historien og de billedskjønne omgivelsene, gjør Onkel Boonmee til en svært minneverdig film. Juryen i Cannes, som tildelte filmen Gullpalmen i 2010, sa det kanskje best: «Å se denne filmen er som å befinne seg i en vakker og merkelig drøm».

Boonmee, an aging buddhist, suffers from an acute kidney disease, and has gathered his closest family on a farm where he will spend his last days. One evening they are visited by the ghost of his dead wife and their long lost son, who appears in a non-human form. Before he dies, Boonmee will take his family on a journey through his past lives.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.