Home » Jakten på Nyresteinen

Jakten på Nyresteinen

JaktenPaNyresteinenOriginaltittel: Jakten på Nyresteinen
Manus: Vibeke Idsøe
Foto: Kjell Vassdal
Musikk: Ragnar Bjerkreim
Medvirkende: Torbjørn Jensen, Jenny Skavlan, Benjamin Helstad mfl.
Produksjonsår: 1996
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk
Spilletid: 91 min.
Visningsformat: DVD

Mens åttitallsbarn kunne lære om kroppens allsidige funksjoner av Trond-Viggo Torgersen og hans noe spesielle tvprogram Kroppen, fikk nittitallets unge pedagogikken rundt kroppen mer fantasifullt fortalt med Jakten på nyresteinen f ra 1996. Dette er en sær barnefilm som man nok husker best for hvor uforståelig og skummel, og dermed mer spennende, den var sammenlignet med alt det andre som da ble vist.

For å hjelpe sin jazzelskende bestefar med å bli kvitt en vond nyrestein, krymper 8-årige Simen og går inn i bestefarens kropp. Han får god hjelp av blodcellene Karta og Alveola (sistnevnte spilt av den da 10-årige Jenny Skavlan), og sammen reiser de gjennom alle innvollene til bestefar Ørn for å fjerne nyresteinen og å lindre hans smerter. På veien møter de alle kroppens funksjoner, personifisert av blant andre Harald Eia som gledeståretankoperatør og Herborg Kråkevik som rød kjærlighetsvakt, i tillegg til skumlere figurer som Dårlig Ånde, ekle fru Galle og Sekrét Service-agenten.

Mange poeng gikk nok den unge målgruppen hus forbi, som at A. Pendixrud i blindtarmen er arbeidsledig og alltid har vært det. Disse da uforståelige scenene, i tillegg til den litt klaustrofobiske følelsen man fikk i den ganske utrivelige, kroppsvæskefylte gamle kroppen, har nok bidratt til at dette er en film mange både gliser og gyser av når de blir minnet om den. Men enten du husker smattingen til Smaksløkene, hentesveispølseparykkene til fru Galles arbeidere eller den amerikanske aksenten til den triste teddybjørnen best, vil filmens flora av overdådige kostymer, haltende ordspill og overdrevne lydeffekter definitivt sette igang nostalgipumpa. Om ikke annet får filmen en humoristisk renessans i sitt 20. jubileumsår, og er et fint tilbakeblikk på en sann, norsk perle fra nittitallet.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.