Home » Tetsuo: The Iron Man

Tetsuo: The Iron Man

TetsuoOriginaltittel: Tetsuo: The Iron Man
Manus: Shin’ya Tsukamoto
Foto: Kei Fujiwara
Musikk: Chu Ishikawa
Medvirkende: Tomorowo Taguchi, Kei Fujiwara mfl.
Produksjonsår: 1988
Nasjonalitet: Japan
Språk: Japansk
Spilletid: 67 min.
Visningsformat: Blu-ray

En mann med fetisj for å stikke skrapmetall inn i kroppen oppdager en morgen larver i et kjøttsår. I full panikk løper han ut i veien og blir påkjørt av en forretningsmann og hans kone. Etter at paret har dumpet liket og stukket av, begynner det å vokse metallbiter ut av forretningsmannens kropp. Metall-fetisjistens hevn er iverksatt – metamorfosen fra helvete har begynt.

Shin’ya Tsukamoto markerte på slutten av åttitallet overgangen til en ny og ekstremt fruktbar æra for moderne japansk film. Den kreative filmatiske energien i Japan hadde de siste ti årene begynt å stagnere da flere av landets mest markante og visjonære filmskapere enten hadde gitt seg eller gått bort. Ut av dvalen spratt det hyperaktive cyberpunkmarerittet Tetsuo: The Iron Man (1988) frem og minnet cinefile over hele verden på at japansk filmkunst fremdeles besatt en energi, surrealisme og visjon ulikt noe annet. Filmen fungerte som en etterlengtet kreativ koffeintablett, og filmen inspirerte til en ny flodbølge av japansk «weird cinema» og ekstremfilm, med filmskapere som Takashi Miike i spissen.

Ifølge Tsukamoto er filmen ment som et opprør mot det moderne Tokyo, og den bygger på regissørens egen frykt for teknologi. Filmen er skutt på lavt budsjett i skitne og rustne industrilokaler, der scenografien, kostymedesignet og filmens kontrasttunge svarthvitt-foto sammen skaper et slående utenomjordisk uttrykk som utvisker skillelinjene mellom kjøtt og maskin. Blod ligner olje, kabler og slanger ligner innvoller, og maskinene lever – øde industrilandskap blir dermed slagmarker. Filmens musikkspor, komponert av Chu Ishikawa, er også av en annen verden: metallisk, atmofærisk og avant-garde – alt i samme dystopiske pakke.

Å prøve å sjangerplassere T etsuo: The Iron Man er en ganske umulig, for ikke å snakke om meningsløs, oppgave. Men en kan jo tenke at om en ung David Cronenberg sammen med H.R. Giger skulle regissert en timelang musikkvideo for Nine Inch Nails i en blandingsrus av LSD, marijuana og et dusin Red Bull hadde resultatet vært…noe helt annet… men det ville i hvert fall tiltrukket samme fanklubb.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.