Home » Utkantfolket

Utkantfolket

UtkantfolketOriginaltittel: De Noorderlingen
Manus: Alex van Warmerdam, Aat Ceelen
Foto: Marc Felperlaan
Musikk: Vincent van Warmerdam
Medvirkende: Jack Wouterse, Annet Malherbe mfl.
Produksjonsår: 1992
Nasjonalitet: Nederland
Språk: Nederlandsk
Spilletid: 108 min.
Visningsformat: 35mm

Utkantfolket kan vanskelig beskrives som noe annet enn en absurd svart komedie. Den omhandler et lite samfunn som tydelig har blitt et offer for etterkrigstidens higen etter det lykkelige rekkehuslivet. I åpningsscenen er vi hos fotografen som avbilder en lykkelig familie som står klar til å flytte inn i et strømlinjeformet boligkompleks. Den futuristiske drømmevisjonen av lykken som et produkt av materiell velstand er satt. Et par år senere finner vi det samme ekteparet på en plakat utenfor et nybyggerområde som er kilt inn mellom sanddynene. Noe har skjedd, det har bokstavelig talt kommet grus i framgangsmaskineriet: Ugresset vokser vilt, anleggsmaskinene forfaller og en atmosfære av knapphet og ødslighet råder.

Utover filmen oppstår frustrasjoner mellom mor og far i familien. Thomas, deres eneste sønn, er på sin side besatt av hendelser som kringkastes i nyhetene på radioen. Frigjøringen av Belgisk Kongo foregår og Thomas kler seg stadig ut som Lumbawa, en av kandidatene til å bli Kongos nye leder. Han oppmuntres ytterligere til denne virkelighetsflukten av Plagge, postmannen som besitter den hele og fulle sannhet om befolkningen, da han hver dag åpner, og leser, all post før han leverer den ut. I de få bygningene som er kommet på plass bor resten av innbyggerne, som årvåkent vokter på hverandre gjennom overdrevent store panoramavinduer som vender mot hovedgaten. Stillheten mellom innbyggerne overgås bare av rykteflommen som er i ferd med å ta kvelertak på dem.

Som i de øvrige filmene til Warmerdam er sluttproduktet, på tross av – eller på grunn av – sin merkelighet, svært morsomt. Samtidig som filmens samfunnskritiske budskap er uttalt, avslører Warmerdam en klar sans for form og billedspråk. De malplasserte, rettlinjede og strenge funkishusene ligger som en lekeby midt ute i et ørkenlignende sandlandskap – i seg selv et bilde på innbyggernes fremmedgjøring overfor hverandre.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.