Home » 05.08 – Careful

05.08 – Careful

Careful 1Tittel: Careful
Originaltittel: Careful
Manus: Guy Maddin og George Toles
Foto: Guy Maddin
Musikk: John McCulloch
Medvirkende: Brent Neale, Sarah Neville m.fl.
Produksjonsår: 1992
Nasjonalitet: Canada
Språk: Engelske mellomtekster
Spilletid: 100 min.
Visningsformat: 35mm

Pass opp for alt!

I fjellandsbyen Tolzbad kommer sikkerhet først. Faren for snøskred er så påtrengende at innbyggerne til enhver tid må holde et senket stemmenivå og bevege kroppen med omhu. På tross av disse sosiale barrierene finner de unge studentene Johann og Klara hverandre. Deres lyster har imidlertid blitt undertrykt gjennom år med påtvunget forsiktighet. Klara trekkes mot sin ignorante far, mens Johann ikke lenger klarer å styre sitt mektige begjær for moren. Den eldre generasjonen er heller ikke uberørt av forholdene, da deres trengsler synes like upassende som barnas. Maddin selv sier at han ønsket å lage en pro-incest film, men at Careful endte opp som pro-undertrykkelse, da karakterenes emosjonelle og seksuelle erkjennelser fører til katastrofe. Det er nettopp denne tynne linjen mellom det ulovlige og det fascinerende som utgjør ambivalensen i Maddins filmer. Selv tiltrekkes han av filmformens fortid.

Maddins første fargefilm er utformet som en hyllest til tysk 20-tallsfilm. Den er gjennomført med intensjonelt knitrende lyd, mellomtitler og håndmalte fargeeffekter. Det er denne bevegelsen bakover i tid som også har preget Maddins senere stumfilmer. De tre siste, som sammen utgjør The Me Trilogy, tilbakekaller også Maddins utrolige barndomsminner i forsøk på å forevige disse som gotisk ekspresjonisme. Her ligger det et tydelig ønske om bearbeidelse av fortiden gjennom nye uttrykk, og nåtiden gjennom gamle uttrykk. I My Winnipeg (2007) kommer dette til syne i Maddins forsøk på å filme seg en vei ut av byen han har vært bosatt i gjennom hele sitt liv. Dette genuine livsprosjektet ble først introdusert i Archangel (1990) og Careful. Sett fra et slikt perspektiv visker Maddin ut skillet mellom det opplevde og det fiktive. I møte med spørsmål om temaet hevder han å aldri ha filmet noe som ikke er hundre prosent sant. Det er filmens forhold til det sannferdige som settes på prøve gjennom disse filmene. Careful balanserer til slutt mellom det latterlig perverterte og det tidløst troverdige.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.