Home » Eraserhead

Eraserhead

EraserheadTittel: Eraserhead
Originaltittel: Eraserhead
Manus: David Lynch
Foto: Herbert Cardwell og Frederick Elmes
Musikk: David Lynch
Medvirkende: Jack Nance, Charlotte Stewart and Allen Joseph
Produksjonsår: 1977
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale, norske undertekster
Spilletid: 85 min.
Visningsformat: 35mm

De fleste av oss har et forhold til Mulholland Drives (2001) intrikate sammensurium, Lost Highways (1997) oppslukende grimhet, Blue Velvets (1986) konfronterende sjangerlek og fengslende «Twin Peaks» som lurte kitschen inn i de norske stuer. For de fleste av oss vil det derfor også være av interesse å gå tilbake til der hvor det hele startet. Lynchs første spillefilm tok ham intet mindre enn seks år å fullføre. Det tar et livsløp å begynne å forstå dens mening, for ikke å snakke om dens betydning for uavhengig amerikansk filmskaping som sådan. Eraserhead er like oppslukende som resten av Lynchs oeuvre, og har etter hvert blitt grunnpensum i enhver vordende filmnerds oppdragelse.

Vi befinner oss i et øde område, avfolket av ukjente årsaker. Vi befinner oss i hodet til den særdeles lite pratesyke Henry Spencer. Den permanente bekymringsrynken i pannen hans vitner om at noe ikke er som det burde være, og det skal raskt vise seg at denne engstelsen er uhyggelig velbegrunnet. Hans nevrotiske kone har nemlig nettopp født en reptilaktig alien.

Med Eraserhead videreførte Lynch mye av den klaustrofobiske fremmedgjørelsen som ble portrettert i Luis Buñuel og Salvador Dalís En Andalusisk Hund (1926), et verk som av mange regnes som filmsurrealismens stamfar. På samme tid krydres Eraserhead med en bekmørk humor som Lynch har videreutviklet gjennom sitt senere virke, og som har blitt oppsiktsvekkende godt mottatt også av de store publikumsmassene. Dette er den type humor som etterlater deg i et vakuum hvor du ikke kan tro hva du nettopp har vært vitne til, og hvor latteren utløses nærmest som en desperat forsvarsmekanisme.

Likevel er det frykten som biter seg fast. Det har blitt argumentert for at Eraserhead er en beretning om frykten for ansvar gjennom foreldreskap, den påfølgende frykten for å miste barnet sitt, eller frykten for å måtte forholde seg til det ukjente, her kroppsliggjort som et utenomjordisk avkom. Lynch, som nylig hadde blitt far, tok muligens med seg noe av sin egen usikkerhet inn i denne vanskelige produksjonen. Det kan hevdes at frykten som generelt konsept er drivkraften i Eraserhead.

Filmen byr imdilertid ikke bare på gjennomgående ubehag. Den er fylt med minneverdige øyeblikk av voldsom humoristisk intensitet. Den helgrillete kyllingen som danser på tallerkenen, dvergdamen med de svulmende kinnene som synger i radiatoren, og ikke minst det faktiske viskelærhodet, er bilder som har satt sitt besynderlige preg på filmhistorien for alltid.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.