Home » Et anstendig liv

Et anstendig liv

Et anstendig livTittel: Et anstendig liv
Originaltittel: Ett anständigt liv
Manus: Stefan Jarl
Foto: Per Källberg, Jan Lindkvist, Staffan Lindqvist og Roland Lundin
Medvirkende: Kenneth 'Kenta' Gustafsson, Gustav 'Stoffe' Svensson and Eva Blondin
Produksjonsår: 1979
Nasjonalitet: Sverige
Språk: Svensk tale
Spilletid: 102 min.
Visningsformat: 35mm

Et anstendig liv er andre del i Stefan Jarls Mods-trilogi, der Dom kallar oss Mods (1968) og Det sociala arvet (1993) utgjør del en og tre. I Dom kallar oss Mods møter vi Kenta og Stoffe, to bestekamerater som etter oppvekster preget av alkoholisme, vold og brutte hjem lever det glade, om ikke helt bekymringsløse, liv i Stockholms city. De danser, røyker, synger, drikker og elsker seg gjennom dagene, hele tiden med Jarl og co. på slep. De er flanører som i samme setning håner og tigger penger fra den forbipasserende Medelsvensson.

I Et anstendig liv har 1967 blitt til 1978. Hasj har blitt heroin. Modsen har blitt sprøytenarkomane og/eller barnefedre. Kenta og Stoffe har tilsynelatende blitt 20 år eldre. Av de to kameratene, som har sklidd fra hverandre, er det nok førstnevnte som har kommet best ut av det, mens Stoffe allerede har overlevd flere heroinoverdoser. Tidlig får vi vite at Stoffe ikke overlever innspillingen av filmen. Jarl startet opprinnelig arbeidet med filmen i et forsøk på å få Stoffe bort fra gata før det var for sent. Da dette ikke lyktes valgte han allikevel å fullføre filmen – til ære for vennens liv og som et testament over hans død.

Ikke bare tidene har forandret seg, filmenes form er også svært forskjellige. Dom kallar oss mods ligger tett opp mot Direct Cinema – filmskaperne løper bokstavelig talt etter Kenta og Stoffe, stilen er observerende og nøytral, verken fortolkende eller belærende. Et anstendig liv er atskillig mer kunstferdig. Den er strengere redigert, karakterenes liv kommenteres av innklippede sitater, handlingen avbrytes av montasjer. Dessuten er flere av scenene tydelig arrangerte.

I Et anstendig liv gir ikke Jarl bare en stemme til noen som vanligvis er tause i offentligheten, han finner det også nødvendig å instruere karakterene og arrangere scenene for å gi budskapet maksimal effekt og ønsket retning. Han hjelper de som ikke alene makter å tale sin sak. Han skriver replikker og rekonstruerer. Han manipulerer, uten at dette er noe han skjemmes over. Jarl har verken illusjoner eller ønske om å gi en objektiv avbilding av virkeligheten. Andre del av Modstrilogien er en velregissert anklage, en personlig protest.

Når Jarl tar frem sine bredeste pensler står han i fare for å male fanden på veggen: Gjennom en rekke montasjer kryssklippes lidende, uteliggende og prostituerte narkomane med dyr på slakteriet, bankmenn, børsskjermer og besteborgerlig luksuskonsum, mens sitater som «deres sätt att leva får dig att tyna bort» hamrer budskapet inn. Uansett: På egne ben står karakterportrettene like støtt som den forhenværende modsen har blitt ustø. Særlig bedrøvelig blir misèren når den spilles opp mot intervjuene fra sekstitallet. Ungdommene utstråler her mindre overmot og naivitet enn tvisyn og modenhet. Flere uttrykker en erkjennelse av at den elegante balanseringen på kanten av samfunnet må være midlertidig – at de enten vil innlemmes i rekken av Medelsvenssoner eller falle helt ut. Når Stoffe snakker om sin drøm om å bli baker forstår vi at han helst skulle ønske seg det første, men kanskje tror mest på det siste. Og det fikk han jo rett i.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.