Home » Trier-kveld: Oslo, 31. august

Trier-kveld: Oslo, 31. august

Oslo, 31.augustTittel: Oslo, 31. august
Originaltittel: Oslo, 31. august
Manus: Joachim Trier og Eskil Vogt, basert på en roman av Pierre Drieu La Rochelle
Foto: Jakob Ihre
Musikk: Torgny Amdam og Ola Fløttum
Medvirkende: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner og Ingrid Olava
Produksjonsår: 2011
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk tale
Spilletid: 95 min.
Visningsformat: Digital fil

Anders har vokst opp på Oslo vest, hatt en privilegert oppvekst hos en velstående og stabil familie, funnet seg naturlig til rette i den unge intellektuelle kultureliten, og bor nå på en avrusningsklinikk for narkomane utenfor Oslo. Han er preget av en altoverskyggende tomhetsfølelse, og finner selve tilværelsen meningsløs.

Etter en toneangivende åpningssekvens følger vi Anders idet han drar inn til byen for et jobbintervju, hvor han ankommer tidlig og får tid til å besøke gamle venner. Den første han oppsøker er den gamle kompisen Thomas, som også tok del i det relativt utsvevende livet i tyveårene, men som nå har etablert seg som ung familiefar. Deres slentrende, men alltid poengterte og ærlige samtale legger grunnlaget for den oppriktige og nære tonen som preger filmen. Alvoret i Anders’ melankoli blir også artikulert på en genuin måte, spilt opp mot Thomas’ lykkelige, men normativt etablerte tilværelse.

Gjennomgående for hele Oslo, 31. august er at rammen rundt Anders’ bevegelser er en direkte ode til den titulære byen i øst. Selve åpningsscenen er en slående homage til Woody Allens Manhattan, hvor deskriptive bilder av byen spilles til et soundtrack av bevegede stemmer som forteller hvordan det var å se byen for første gang, hva de liker med Oslo og hva det er som kjennetegner den. Det medfølger en del ærefrykt når man gjenskaper en av filmhistoriens mest berømte scener, men selv uten Gershwin er Triers gjennomføring grandios og behersket på én og samme tid. Han gjentar noe av det samme senere i filmen, når Anders sitter på Åpent bakeri og lytter til samtaler fra de andre kafégjestene. Deres drømmer og fremtidsplaner er gjenkjennelige for Anders, nesten nostalgiske, men preges hele tiden av en overhengende følelse av naivitet.

Persongalleriet tatt i betraktning kan Oslo, 31. august minne om en 10-år-senere-variant av Reprise, hvor de en gang så entusiastiske unge mennene har kommet inn i den evinnelige tredveårsdepresjonen, men Triers vanskelige andrefilm er jevnere og mer fullendt, og tematikken behandles med en sjelden modenhet. Drømmene og fremtiden er borte, men det er fremdeles rom for en diskusjon om meningen bak det hele.

Joachim trier er utvilsomt en av Nordens fremste regissører, og har med Oslo, 31. august på nytt skapt et generasjonsdefinerende filmatisk verk. I selskap med Oddvar Einarsons X (se egen omtale) og sin bestefar Erik Løchens filmer Jakten (1959) og Motforestilling (1972), har Triers filmer på kort tid vært med på å definere toppsjiktet av den norske filmkanon.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.