Home » Halloween

Halloween

halloween1Tittel: Halloween
Originaltittel: Halloween
Manus: John Carpenter og Debra Hill
Foto: Dean Cundey
Musikk: John Carpenter
Medvirkende: Donald Pleasence, Jamie Lee Curtis og Tony Moran
Produksjonsår: 1978
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 91 min.
Visningsformat: Blu-ray

For 15 år siden hentet seks år gamle Michael Myers kjøkkenkniven og drepte brutalt sin storesøster, for så å bli katatonisk. Det var bare en ting å gjøre med den lille psykopaten, å plassere ham på psykiatrisk anstalt. På dagen, 15 år etter sitt første drap, våkner han til og rømmer, og tilbake til småbyen Haddonfield bærer det. Småbyens intetanende innbyggere er for opptatt med kveldens Halloween-forberedelser til å bemerke seg skikkelsen som spionerer på dem, men når mørket faller på…

Jason Voorhees, Freddy Krueger og ikke minst Halloweens Michael Myers, sammen står denne treenigheten som selve symbolet på slasher-bølgen som veltet seg over åttitallet. Samtidig er det også noe urettferdig med at Halloween har blitt klumpet sammen med så mange andre skrekkfilmer fra perioden. Når man sammenligner filmen med andre slashere fra samme tid, som Fredag den 13de (1980) og Nightmare on Elm Street (1984), gjør man den en stor utjeneste. Faktum er at Halloween håndverksmessig befinner seg på et helt annet nivå, og i stor grad har man regissør John Carpenter å takke for det.

For de som ikke har sett Halloween, man kan bare legge til side de assosiasjoner som kommer med åttitallets hypervoldelige skrekkfilmer. Mens andre filmer i slasher-korpuset vektlegger ekstremvoldens sjokkfaktor, kan man lettere trekke paralleller mellom John Carpenters regi og Hitchcocks, med sin mesterlige spenningsbygging. Forventning er et sentralt virkemiddel her. Morderen spionerer på sine ofre, som er fullstendig uvitende om faren de er i. Vi ser stadig bilder fra Myers’ perspektiv der han som en zombie bare stirrer og stirrer, og vi vet hva han har i tankene, og vi vet hva som kommer, vi vet bare ikke når. Det er denne måten Carpenter orienterer oss om det som hender som er så stemningsbyggende, med perspektivvekslinger mellom morder og offer, slik at publikum vekselvis vet mer og mindre enn heltinnen, scream queen Jamie Lee Curtis.

Som den enmannshæren han er, leverer Carpenter ikke bare regi og manus, men også musikken, og en mer lettkjennelig kjenningsmelodi skal en lete lenge etter. Som en b-filmens mester jobber Carpenter best innenfor utfordringene et lavt budsjett medfører. Filmen støtter seg ikke på hypervoldelige spesialeffekter og annen simpel sjokktaktikk. I stedet siger uhyggen inn ved hjelp av et kreativt kamera og en ekspresjonistisk lyssetting – solid filmteknisk håndverk.

Filmens morder er ikke like mye mann som han er en ting. Michael Myers, ikledd sin blå kjeledress og gummierte dødsmaske, fremstår som en golem; en mytisk konstruksjon av leire – stum, følelsesløs, funksjonabel. På et diegetisk nivå er han skapt for å drepe, på det produksjonsmessige nivået er han et verktøy Carpenter bruker for å bygge spenning og uhygge. Fordi det er få som vil påstå at Halloween forsøker å utvikle karakterer og pløye ned i den tematiske materien, i stedet handler filmen om å mane frem uhygge. Morderen utgjør ikke mer enn det umiddelbart synlige; på samme måte som den mytiske golemen kun består av leire, virker Myers å bestå av ren ondskap, fremfor kjøtt og blod.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.