Home » Stumfilmkonsert: Panserkrysseren Potemkin

Stumfilmkonsert: Panserkrysseren Potemkin

Panserkrysseren PotemkinTittel: Panserkrysseren Potemkin
Originaltittel: Bronenosets Potyomkin
Manus: Nina Agadzhanova
Foto: Eduard Tisse
Musikk: Daniel Thornhill
Medvirkende: Aleksandr Antonov, Vladimir Barsky og Grigori Aleksandrov
Produksjonsår: 1925
Nasjonalitet: Sovjetunionen
Språk: Ingen tale, engelske tekstplakater
Spilletid: 75 min.
Visningsformat: Blu-ray

Ombord på krigsskipet Potemkin utfører russiske sjømenn sin plikt under umenneskelige kår. Skipets offiserer styrer mannskapet med jernneve, og enhver form for dissidens slås hardt ned på. Når mannskapet nekter å spise råttent kjøtt samles alle på skipsdekket. De som ikke har fulgt ordre om å spise maten som har blitt tilberedt, skal henrettes. Det er nå menig Vakulinchik står frem og med inspirerende ord samler mannskapet. De vender seg mot sine tyranniske lederskikkelser – mytteriet er et faktum.

Panserkrysseren Potemkin er kanskje den sovjetiske montasjefilmens største ikon og et sentralt stykke filmhistorie i global sammenheng. Filmens innflytelse merker en til denne dag, over 80 år senere. Det har nærmest blitt en klisjé for filmer å referere til den trillende barnevognen i trappescenen, hvor den sovjetiske hæren nådeløst slakter ned Odessas menn, kvinner og barn. Samtidig er det ikke overraskende at scenen har gjort et så sterkt inntrykk på ettertidens filmskapere. Måten Eisenstein orkestrerer massakren, ved å kryssklippe mellom hærens ansiktsløse maskinaktige soldater som rytmisk avanserer i formasjon, og den kaotiske folkemassen som flykter i panikk, er tidløst i uttrykket og unektelig gripende. Scenen blir et eksempel på en mesterlig benyttelse av utsnitt og motiv, og måten det hele er klippet sammen vitner til et filmatisk formspråk i full blomst.

Samtidig er Panserkrysseren Potemkin ikke bare en filmhistorisk levning og et stykke ideologisk kuriosa, men også en høyst underholdende film. I denne romantiserte versjonen av det historiske folkeopprøret sparer ikke Eisenstein på kruttet. Han fremstiller voldelig opprør som fullstendig uproblematisk, med overfall av iskalde offiserer, djevelske prester, og en drapsmaskin av en hær. Skipets sjømenn er i tilsvarende grad gode, staute karer, og Odessas befolkning uskyldige, sympatiske mennesker som med knyttede never bekjemper tyranner. Vi snakker med andre ord om en velkjent formel som er like relevant i Hollywood den dag i dag.

Historisk sett er filmen imidlertid ikke bare et klassisk eksempel på sovjetisk montasjefilm, en milepæl i filmspråklig utvikling, og et tegn på sovjetunionens ideologiske perspektiver på 1920-tallet. Panserkrysseren Potemkin var nemlig den første filmen som ble vist av Bergen filmklubb. Det var kanskje selvinnlysende at Bfk ville vende tilbake til filmens røtter ved første visning, og hvilken bedre måte å markere vårt 50-årsjubileum enn å trekke frem igjen denne juvelen? Denne gangen kan vi med stolthet annonsere at den talentfulle Daniel Thornhill stiller med egenkomponert musikk, live.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.