Home » Hunger

Hunger

2008_hunger_002Tittel: Hunger
Originaltittel: Hunger
Manus: Enda Walsh, Steve McQueen
Foto: Sean Bobbitt
Musikk: Leo Abrahams og David Holmes
Medvirkende: Stuart Graham, Laine Megaw og Brian Milligan
Produksjonsår: 2008
Nasjonalitet: Storbritannia
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 96 min.
Visningsformat: Blu-ray

Den britiske kunstneren Steve McQueens monumentale regidebut er blitt stående som en av nyere tids mest medrivende og fengslende filmatiske opplevelser. Tolv år etter at Belfastavtalen ble inngått og 29 år etter de irske republikanernes sultestreik i Maze-fengselets notoriske H-blokk kan vi her følge de siste seks ukene i Bobby Sands’ liv. Han var den første av ti som døde i sultestreiken, og til begravelsen hans kom det over 100 000 sørgende.

I Hunger kommer vi tett på de grimme hendelsene rundt menneskene som var villige til å ofre sitt liv for et samlet Irland og for å få status som politiske fanger. Det er ikke mange år siden bare ideen om å filmatisere historien om Bobby Sands, som for mange er en martyr, ville rystet selve grunnmuren i restene etter Thatchers regime. Tidene har endret seg, og McQueen har laget en velbalansert gjengivelse av en tid hvor ordet terrorisme brakte tankene hen til kristendom og Europas hjørner i nordvest og sørvest. Kamera følger dog ikke bare Sands og hans likesinnede, men også fengselsbetjentene, som på jobb ble tvunget til umenneskelig behandling av fangene, og på fritiden levde under konstant frykt og hver dag sjekket bilene sine for bomber.

Likevel er det ikke det politiske budskapet som har gitt Hunger anerkjennelsen den fortjener, men den gripende filmatiske opplevelsen, hvor McQueen forer oss med delikate sekvensielle anretninger av dels nydelige og dels avstøtende bilder. Det beste eksemplet er kanskje Sands’ deltakelse i Den skitne protesten, hvor hans ekskrementer smøres oppover veggene i et vakkert spiralmønster. Den kunstneriske aspirasjonen som kommer til syne i Hunger fremkaller muligens sterkest assosiasjoner til Peter Greenaway, men også McQueens samtidige artsfrender innen kunstner-lager-film-kollegiet som Julian Schnabel, Sam Taylor-Wood og delvis Anton Corbijn.

De mest imponerende scenene stammer dog ikke fra McQueens hang til estetikk, men fra hans filmatiske fingerspissfølelse. Flere scener er laget som lange enkelttagninger, deriblant en uforglemmelig scene med en uavbrutt tilspisset diskusjon mellom Sands og en prest som varer i nærmere tyve minutter – glimrende utført og velskrevet, som virkelig gir innsikt i argumentene for og imot selvoppofrelse, og hva et menneske er villig til å gjøre for å bli hørt.
Hunger vant vel fortjent Camera d’Or – debutprisen – ved Cannes-festivalen i 2008, men ble merkelig nok aldri satt opp på kino i Bergen.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.