Home » Welcome To The Dollhouse

Welcome To The Dollhouse

dollhouseTittel: Welcome to the Dollhouse
Originaltittel: Welcome to the Dollhouse
Manus: Todd Solondz
Foto: Randy Drummond
Musikk: Jill Wisoff
Medvirkende: Heather Matarazzo, Christina Brucato og Victoria Davis
Produksjonsår: 1995
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 88 min.
Visningsformat: Blu-ray

Man er i utgangspunktet litt uheldig når man heter Wiener til etternavn. Prepubertale unger har nok mobbemateriale for et helt års bruk bare på grunn av navnet. Da hjelper det heller ikke at Dawn Wiener, mellomste av tre søsken, er en nærsynt, frekk og bestemt, men reservert, ung pike. Dawn går i syvende klasse, men er allerede mentalt klar for High School hvor broren kan berolige henne med at det blir bedre; «They’ll call you names, but not as much…». Det er dog ikke bare på skolen hun sliter, familien er et makkverk av mennesker. Lillesøsteren som til alle døgnets tider strutter rundt i et rosa ballettskjørt er foreldrenes øyesten og storebroren er selve ordboksdefinisjonen på nerd. I et forsøk på å klatre i det sosiale hierarkiet får han skolens kjekkeste gutt, spilt av Eric Mabius (Ugly Betty), til å spille i band med ham i bytte mot leksehjelp. Det skal ikke mange grep på gitaren til før deres eneste fan Dawn forelsker seg i Mabius’ karakter og det er duket for en klassisk kjærlighetshistorie – ”hun lille nerdete jenten som forelsker seg i han litt eldre kjekkasen”. Men det er ikke det som er viktig. Filmen handler om Dawn, stakkers Dawn Wiener som har en mirakuløst sterk psyke og som på tross av motgang prøver å finne de beste løsningene i enhver situasjon. Hennes eneste venn er den spedbygde gutten Ralphy som er hakket mindre upopulær enn henne selv og sammen har de et lite skur i hagen de kaller «The Special People Club». De er begge lykkelig uvitende om konnotasjonene klubbens navn fører med seg.

Musikk, bilde og skuespill samt den tidvis pinlig ærlige dialogen er med på å skape en atmosfære som egentlig skulle vært fint lite annet enn grusom, men som blir gjenstand for fascinasjon og beundring. For filmen er morsom, selv om det skjer lite morsomt rent handlingsmessig. Todd Solondz har en unik evne til å utnytte det humoristiske i tabuer, og får oss til å le av – om dog ikke med – samfunnets triste og patetiske karakterer.

Welcome to the Dollhouse satte både Heather Matarazzo og Todd Solondz på stjernekartet. Samarbeidet var så bra at Solondz ønsket å lage en oppfølger med Matarazzo i rollen som Dawn i Palindromes (2004). Matarazzo takket imidlertid nei som følge av at hun hadde fått en rolle i Prinsesse på prøve II (2004). Det var altså bare tid til én oppfølger dette året for unge Matarazzo. Synd hun valgte feil. For etter hennes prestasjon i Welcome to the Dollhouse å dømme hadde det blitt særs hyggelig med et nytt møte med den alltid like fascinerende Dawn Wiener.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.