Home » Careful

Careful

ElevatortotheGallowsTittel: Careful
Originaltittel: Careful
Manus: Guy Maddin
Foto: Guy Maddin
Musikk: John McCulloch
Medvirkende: Kyle McCulloch, Gosia Dobrowolska, Sarah Neville, Paul Cox og Brent Neale
Produksjonsår: 1992
Nasjonalitet: Canada
Språk: Engelsk tale, norske undertekster
Spilletid: 100 min.
Visningsformat: 35mm

I fjellandsbyen Tolzbad kommer sikkerhet først. Faren for snøskred er så påtrengende at innbyggerne til enhver tid må holde et senket stemmenivå og bevege kroppen med omhu. Til tross for disse sosiale barrierene finner studentene Johann og Klara hverandre. Men år med påtvunget forsiktighet har undertrykket deres lyster, og som resulat av den sosiale isolasjonen trekkes Klara mot sin ignorante far, mens Johann ikke lenger klarer å styre sitt mektige begjær for moren. Den eldre generasjonen er heller ikke uberørt av forholdene. Deres begjær synes om mulig enda mer upassende enn barnas. Maddin har selv uttalt at han ønsket å lage en pro-incest film, men at tematikken i Careful heller endte opp som pro-undertrykkelse, da det er karakterenes emosjonelle og seksuelle erkjennelser som fører dem mot uunngåelig katastrofe. Careful handler om alle de tingene en familie ikke skal snakke om. Det er den tynne linjen mellom det ulovlige og det pirrende som utgjør essensen i Maddins filmer. Selv tiltrekkes han av filmformens eldste fortid.

Maddins første fargefilm er utformet som en hyllest til den tyske ekspresjonismen som på 1920-tallet inntok filmmediet. Resultatet innbefatter knitrende lyd, mellomtitler og håndmalte fargeeffekter som imiterer tidlig bruk av technicolor. For Maddin er bestrebelsen mot teknologisk perfeksjonisme en prosess som dreper den audiovisuelle sjelen. Derfor utnytter han hele sitt kunstneriske repertoar i en stadig higen mot det filmatisk primitive.

Det er denne erindringen tilbake i tid som også har preget Maddins senere stumfilmer. De tre siste, Cowards Bend The Knee (2003), Brand Upon the Brain! (2006) og My Winnipeg (2007), som sammen utgjør «The Me Trilogy», tilbakekaller også Maddins utrolige barndomsminner i forsøk på å forevige disse som gotisk romantisme. Her ligger det et tydelig ønske om en bearbeidelse av fortiden gjennom nye uttrykk, såvel som nåtiden gjennom gamle.

I hans siste film, My Winnipeg (2007), kommer dette til syne i Maddins forsøk på å filme seg en mental vei ut av byen han har vært fastlåst i gjennom hele sitt liv. Med kameraet som eneste redning rømmer han fra en fjern fortid som nekter å slippe taket. Dette livsprosjektet ble først introdusert i filmene Archangel (1990) og Careful, som av mange kritikere har blitt omtalt som starten på intet mindre enn en ny type film. Maddin streber etter å viske ut skillet mellom det autentiske og det fiktive og på spørsmål om dette temaet hevder han å aldri ha filmet noe som ikke er hundre prosent sant. Det er dermed selve filmformens forhold til det sannferdige, til indeksikaliten og subjektiviteten, som settes på prøve gjennom disse fantastiske filmene. Careful balanserer mellom det latterlig perverterte og det tidløst troverdige.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.