Home » Filmen jeg ikke prater om lengre

Filmen jeg ikke prater om lengre

filmenSTittel: Filmen jeg ikke prater om lengre
Originaltittel: Filmen jag inte pratar om längre
Manus: Martin Degrell og Jesper Ganslandt
Foto: Anna Ivanova
Musikk: Peter Broderick og Karl-Jonas Winqvist
Medvirkende: Patrick O'Casey, Ingvar Hallström og Mathias Holtz
Produksjonsår: 2009
Nasjonalitet: Sverige
Språk: Svensk tale
Spilletid: 72 min.
Visningsformat: DVD

Stedet er Malmø, året er 2001. IT-millionæren Patrick Casey har mer penger enn han vet hva han skal gjøre med, og har nettopp vendt tilbake fra New Zealand hvor han har arbeidet på innspillingen av den første Ringenes Herre-filmen. Proppfull av inspirasjon og utstyrt med mer enn sin tilmålte dose selvtillit, samler han sammen en gjeng venner og bekjente i den hensikt å spille inn en «okkult film noir», inspirert av David Finchers Seven (1995) og tegneserien «The League of Extraordinary Gentlemen». Budsjettet er på 8 millioner svenske kroner og planen er intet mindre enn å reise gjennom Europa og Asia og spille inn scener i ulike land. Ambisjonene står i stil med de gode tidene i IT-bransjen, og på et av de første møtene med sine nye samarbeidspartnere erklærer Casey at alle i rommet vil være millionærer i løpet av ti år. Noen måneder senere sitter IT-millionæren i gjeld til oppover ørene, og de tidligere vennene er nå blitt bitre fiender. Filmen blir aldri noe av, og det eneste Patrick Casey har å vise til er noen skarve hundre meter celluloid som mest av alt ser ut som en parodi på en canadisk 80-talls skrekkfilm. Det vil si: det hadde vært alt, dersom det ikke hadde vært for at den unge Jesper Ganslandt med videokamera i hånd hadde fulgt innspillingen fra kulissene. Nå – ti år senere – serveres vi hans versjon av denne besynderlige historien.

Sammen med Ruben Östlund, var Ganslandt regissøren som staket ut en ny retning for svensk film på andre del av 2000-tallet. Med den kritikerroste debutfilmen Farvel Falkenberg (2006) introduserte han en ny filmatisk sensibilitet og banet vei for filmer som Henrik Hellström og Fredrik Wenzels Man tenker sitt (2009) og Mikel Cee Karlssons Hilsninger fra skogen (2009), begge vist på BFK høsten 2009. Ganslandts produksjonsselskap Fasad har, sammen med filmsenteret Film i Väst og Östlunds Plattform Produktion, gjort gøteborgsregionen til sentrum for filmatisk nyskapning i Sverige. Karakteristisk for denne bølgen unge filmskapere er at de er i besittelse av en sjelden formbevissthet og at de beveger seg ufortrødent mellom dokumentar og spillefilm. Så også her: Med trygg hånd geleider Ganslandt oss gjennom en historie om drømmer, visjoner og en altomfattende optimisme – og deretter: fiasko, uvennskap og psykologisk sammenbrudd.

Filmen jeg ikke prater om lengre er en morsom og tidvis forstyrrende historie om et havarert filmprosjekt og vennskap som slår sprekker. Det er en metafilm som handler om langt mer enn film og et fascinerende tidsbilde fra det økonomisk fremgangsrike tidlige 2000-tallet da «finanskrise» fortsatt var et fremmedord.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.