Home » Please Give

Please Give

PTittel: Please Give
Originaltittel: Please Give
Manus: Nicole Holofcener
Foto: Yaron Orbach
Musikk: Marcelo Zarvos
Medvirkende: Catherine Keener, Oliver Platt, Ann Guilbert, Amanda Peet, Rebecca Hall, Elizabeth Keener og Sarah Steele
Produksjonsår: 2010
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 90 min.
Visningsformat: 35mm

På Manhattan, hvor innbyggerne bokstavelig talt bor oppå hverandre, sitter ekteparet Kate (Catherine Keener) og Alex (Oliver Platt) og venter på at deres nitti år gamle, smått misantropiske nabokjerring skal dø slik at de kan slå ned veggene og utvide sin egen leilighet. Også yrket deres bærer preg av en viss kynisme; sammen driver de en brukthandel som spesialiserer seg på moderne designmøbler, kjøpt fra de sørgende overtakerne av New Yorks mange dødsbo, og solgt til storbyens interiørsnobber til blodpris. Det er en hverdag hvor vinneren er den med de spisseste albuene, og hvor den enes tap alltid vil være til den andres gevinst. Kynismen utfordrer imidlertid Kates selvbilde, og for å bøte på sin gnagende samvittighet betaler hun avlat til storbyens hjemløse, tjue dollar om gangen – til stor ergrelse for sin tilsidesatte tenåringsdatter.

Helt siden regissør Nicole Holofceners spillefilmdebut i 1996, kultfavoritten Walking and Talking, har hun opprettholdt et tett samarbeid med Catherine Keener. Også i Please Give gjør Keener en strålende jobb med å fremstille en flerdimensjonal karakter, både komisk og gripende i spliden mellom sin livsførsel og sitt selvbilde, og langt fra feilfri – i likhet med filmens andre personer. Amanda Peet og Rebecca Hall får skinne på hvert sitt vis, i rollene som den aldrende nabokvinnens barnebarn som ser tvers gjennom Kates overmoralske ytre. Som søstre er de vidt forskjellige, men like utilpasse – Rebecca (Hall) er en usikker sykepleier med et kjærestekompleks, Mary (Peet) er hennes sarkastiske, hardkantede motstykke. Kanskje er det dette som gjør at Please Give føles så realistisk, tross alt; persongalleriet vi blir introdusert for bærer alle sine lyter, noen verre enn andre, og kan dermed minne litt om, tja, deg og meg?

Please Give er et bittersøtt portrett av skyldfølelse og kynisme, egoisme og generøsitet, familierelasjoner og indre konflikt, og ikke minst New York, som blir fremstilt med en Woody Allensk kjærlighet for byen. Filmen er en velskrevet og smart hverdagsberetning om ganske vanlige mennesker i en ganske vanlig verden – hvor en må rydde sin egen vei, koste hva det koste vil, men alltids kan kompensere ved å betale inn en symbolsk sum på en veldedighetskonto.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.