Home » The Exterminating Angel

The Exterminating Angel

The Exterminating AngelTittel: The Exterminating Angel
Originaltittel: El ángel exterminador
Manus: Luis Buñuel
Foto: Gabriel Figueroa
Musikk: Raúl Lavista
Medvirkende: Silvia Pinal, Jacqueline Andere, Enrique Rambal m.fl.
Produksjonsår: 1962
Nasjonalitet: Mexico
Språk: Spansk tale, norske undertekster
Spilletid: 95 min.
Visningsformat: 35mm

Surrealistisk sosialrealisme

Luis Buñuels kammerspill er ikke som andre kammerspill. Omtalt som filmsurrealismens far, skapte han gjennom en imponerende produktiv karriere en rekke satiriske og bisarre metaforer for overklassens manglende evne til selverkjennelse. The Exterminating Angel er intet unntak.

I henhold til det som skulle bli Buñuels fremste varemerke, befinner vi oss i et formelt middagsselskap sammen med en rekke gjester av høy sosioøkonomisk rang. Etter middagen trekker gjestene inn i salongen, hvor en av dem begynner å spille piano. Kvelden senker seg, men når gjestene vanligvis ville forlatt det stramme selskapet, velger de heller å overnatte. På harde stoler og sofaer tilbringer de natten sammen. Neste morgen begynner det utenkelige faktum å bli klart for dem – de er fanget, psykologisk innesperret i salongen, uten mulighet til å forlate selskapet via den åpne døren. Sosiale forskjeller kommer gradvis til overflaten, til tross for gjestenes tilsynelatende ensformige, spissborgerlige fellesskap. Der hvor noen fornekter hendelsenes åndelige karakter gjennom rasjonell og logisk tenkning, tyr andre til forsøk på heksekunst og demonfremkalling. I dette klimaet utforsker Luis Buñuel det psykologiske samspillet mellom en gruppe mennesker som ikke er vant til å måtte forholde seg til maktesløsheten.

Til tross for filmens lekne premiss og dens karikerte stereotyper, lykkes Buñuel i å skildre noe som oppfattes som realistiske reaksjoner i en urealistisk situasjon. Filmens styrke ligger nettopp i dette skjæringspunktet mellom det som er fysisk ufattelig og samtidig psykisk gjenkjennelig. Som betrakter går man fra å reagere med forundring over hvorfor disse menneskene har blitt fanger av sine egne sinn, til å akseptere dette faktum og heller observere hvordan de takler fangenskapet. Buñuels surrealisme består i at karakterene velger å akseptere de bisarre hendelsene til tross for at de er grunnleggende umulige.

The Exterminating Angel er andre film i det som ofte omtales som Buñuel/Alatriste/Pinal-trilogien, produsert av Gustavo Alatriste og med hans daværende kone Silvia Pinal i hovedrollen. Filmen vant gullpalmen i Cannes det året den kom ut, og er i dag anerkjent som et av Buñuels mest kompromissløse spark oppover, mot borgerskapet så vel som mot den spanske kirken. Filmen kan dessuten sees som en direkte motsetning til hans kanskje mest kjente film Borgerskapets diskrete sjarm, hvor karakterene aldri klarer å komme i gang med sitt planlagte middagsselskap på grunn av stadige avbrytelser. I The Exterminating Angel klarer de aldri å bli ferdig med det.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.