Home » Sonatine

Sonatine

SonatineTittel: Sonatine
Originaltittel: Sonatine
Manus: Takeshi Kitano
Foto: Katsumi Yanagijima
Musikk: Joe Hisaishi
Medvirkende: Takeshi Kitano, Aya Kokumai, Tetsu Watanabe og Susumu Terajima
Produksjonsår: 1993
Nasjonalitet: Japan
Språk: Japansk tale, norske undertekster
Spilletid: 128 min.
Visningsformat: 35mm

Beach Boys

Yakuza-sjef Murakawa sendes til den tropiske øyen Okinawa for sitt aller siste oppdrag. Hans jobb skal være å ordne opp i en krangel mellom to rivaliserende bander. I utgangspunktet skal det hele gå rolig for seg, men etter at en bombe eksploderer i den ene bandens hovedkvarter og Murakawa og hans medhjelpere havner midt i en skuddveksling på en restaurant, blir situasjonen imidlertid nok så blodig og kompleks. Murakawa og hans menn velger å gå i dekning på en avsidesliggende strand. Her fordriver de tiden med å sumowrestle og skyte ølbokser av hodene til hverandre. Det hender også at de ut av kjedsomhet slår stein, saks, papir for å avgjøre hvem som må rette en pistol mot sitt eget hode i en runde russisk rullett. Samtidig tårner gangsterverdenen utenfor seg sakte men sikkert opp og leder filmen til en voldelig og bloddryppende finale.

Sonatine er en annerledes yakuza-film, og uten tvil en av de filmene som gjorde Takeshi Kitano til en kultskikkelse også utenfor hjemlandet. Volden som skildres er svært ren og estetisk, og like forbigående som et tog. Den skjer, og i neste øyeblikk er den over. Vi får blant annet en følelse av dette i den ovennevnte stein, saks, papir-scenen, og vi ser det igjen i en sekvens hvor Murakawa holder hodet til en gambler som ikke har betalt sin gjeld under vann. Midt i det hele kommer han inn i en interessant samtale og glemmer nesten hvor lenge gambleren har vært uten luft.

Gangsterne i filmen fremstilles som relativt vanlige mennesker med de svakheter det fører med seg. I sin tolkning av Murakawa er Kitano alt annet enn en trigger happy actionhelt à la Bruce Willis eller Arnold Schwarzenegger. Han er en stillferdig mann som utfører jobber mot betaling – jobber som han med tiden har mistet sansen for og som frarøver ham selve gleden ved å leve. Sonatine er spilt inn noen år før Kitano var med i en dramatisk motorsykkelulykke som lammet halve fjeset hans, men allikevel er det liten forskjell på hvordan han fremstår her i forhold til senere filmer. Dess mindre han uttrykker, dess mer vokser hans nærvær. Ved å kjøre stillestående scener avbrutt av voldelige hendelser, får vi god tid til å se hovedpersonene i øynene og forsøke å forstå oss på dem. Det er i filmer som unngår å forklare alt at ting ofte fremstår klarest.

 

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.