Home » Taxidermia

Taxidermia

TaxidermiaTittel: Taxidermia
Originaltittel: Taxidermia
Manus: Lajos Parti Nagi, György Pálfi og Zsófia Ruttkay
Foto: Gergely Pohárnok
Musikk: Albert Márkos og Amon Tobin
Medvirkende: Csaba Czene, Gergely Trócsányi, Marc Bischoff m.fl.
Produksjonsår: 2006
Nasjonalitet: Ungarn
Språk: Ungarsk tale, norske undertekster
Spilletid: 131 min.
Visningsformat: 35mm

Ekkelt og eksistensielt

Inne i en forfallen brakke ligger den underkuede menigen Vendel Morosgovànyi og masturberer – han holder et talglys mot munn og brystvorter for å komme i humør, og i det han når orgasmen stiger en voldsom flamme opp fra hans erigerte lem. For den åpenbart virile Morosgovànyi går dagene på den ungarske landbygden for det meste med til bisarre utløp for seksuell frustrasjon. Det fantaseres om H.C. Andersens fyrstikkpike, det onaneres gjennom hull i veggen, og attpåtil klarer mannen å sette barn på den overvektige konen til sin overordnede: I en scene som blander fantasi og virkelighet, har de to seg liggende oppå en slaktet gris.

Slektskrøniken Taxidermia følger tre generasjoner ungarske menn i deres søken etter kjærlighet, suksess og udødelighet. György Pàlfis andre film ble hans internasjonale gjenombrudd, og filmen ble blant annet vist i Un Certain Regard-programmet under festivalen i Cannes i 2006. I tillegg til å skildre tre individuelle skjebner, presenteres tre epoker i ungarsk historie: det fattigslige livet på landsbygden under fascismen, kommunismens fargerike optimisme og desillusjonen etter kommunismens fall. Alt er vakkert fotografert, i grell kontrast til hendelsene som faktisk utfolder seg foran kamera.

I filmens andre avsnitt har Morosgoványis sønn vokst opp og blitt stor i bokstavelig forstand – han er konkurransespiser, en idrett som innebærer like mengder oppkast og fråtseri. Taxidermia er likevel ikke kun en oppvisning i groteske scener – den framviser en svart humor som særlig oppstår i overdrivelsene. Vi kan for eksempel le av konkurransespisingen, men samtidig er sportsuniverset med trenere, motivasjon og motstandere gjenkjennelig: Det er kanskje ikke så langt fra å sparke rundt på en ball til å kaste i seg 45 kilo russisk kaviar på 20 minutter, tross alt.

Filmens siste segment er viet konkurransespiserens sønn. Til farens bedrøvelse er han ingen storspiser, men en spinkel mann som arbeider med utstopping av dyr – derav filmens tittel. Taksidermisten tar hånd om sine kunder og sin far, som nå har overskridet menneskets fysiske begrensninger og er låst til en stol i sin egen stue, kun i selskap med tre feite katter. Slutten på det burleske eventyret skal ikke røpes her, men filmens samfunnskritiske aspekt bringes inn i nåtiden gjennom en satire over kunstverden. Forholdet mellom kropp og kultur står igjen som filmens mest sentrale tema, enten man betrakter den som underholdning, samfunnskritikk eller som en eksistensiell refleksjon over menneskelivet.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.