Home » Helt plutselig

Helt plutselig

Helt plutseligTittel: Helt plutselig
Originaltittel: Tan de repente
Manus: Diego Lerman og Mara Meira, etter en roman av César Aira
Foto: Luciano Zito og Diego del Piano
Musikk: Juan Ignacio Bouscayrol og Murciélago
Medvirkende: Tatiana Saphir, Carla Crespo, Veronica Hassan m.fl.
Produksjonsår: 2002
Nasjonalitet: Argentina/Nederland
Språk: Spansk tale, norske undertekster
Spilletid: 90 min.
Visningsformat: 35mm

Ut på tur

Marcia er en søt, men tykk landsbyjente som jobber i en undertøysforretning i Buenos Aires. Livet hennes synes å ha mistet både fart og retning. Kjæresten er borte, og ettermiddagene tilbringes foran TVen med mikromiddag på fanget. Marcia blir brått vekket fra hverdagens døs når hun mer eller mindre ufrivillig blir kidnappet av to morske halvkriminelle dagdrivere som kaller seg Mao og Lenin. Sammen drar det nyetablerte trekløveret på en heller retningsløs road trip, før de til slutt ender opp hos Lenins tante i Rosario.

Mao og Lenin er alt Marcia ikke er: tøffe og tynne, selvsikre og lesbiske. I alle fall virker det sånn i starten. Etter hvert som historien utfolder seg er det ikke lenger like klart hvem av de tre som er hva, eller hvor de har hverandre. Maktbalansen forrykkes, relasjoner snus på hodet og nye sider av de tre jentene kommer til syne. Noe av den samme uforutsigbarheten preger filmen selv: Det som i de første minuttene gir inntrykk av å være en slags neo-realistisk thriller, slår over i en komisk road movie med absurde innslag, før den igjen roer seg ned og ender som et intimt relasjonsdrama. Jean-Luc Godard og Aki Kaurismäki er trukket fram som referanser, men mest nærliggende er nok Jim Jarmusch anno Stranger than Paradise fra 1984.

Diego Lerman, som var 26 år da Helt plutselig ble laget, var en del av en ny generasjon argentinske filmskapere som kom til syne i kjølvannet av landets økonomiske kollaps rundt tusenårsskiftet. Lerman beviser her at han klarer å snu et trangt budsjett til sin fordel. Filmen er sparsommelig produsert, men framstår alltid selvsikker og stødig. Den er skutt med håndholdt 16 mm-kamera og blåst opp til 35 mm, og de grovkornede og kontrastfulle svart/hvitt-bildene er en styggvakker fryd for øyet. Helt plutseligs enkle plot skjuler en rikdom av godt observerte detaljer som gir den en overraskende dybde og varme.

 

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.