Home » The Turin Horse

The Turin Horse

The Turin HorseTittel: The Turin Horse
Originaltittel: A Torinói ló
Manus: László Krasznahorkai og Béla Tarr
Foto: Fred Kelemen
Musikk: Mihály Vig
Medvirkende: János Derzi, Erika Bók, Mihály Kormos m.fl.
Produksjonsår: 2011
Nasjonalitet: Ungarn
Språk: Ungarsk tale, engelske undertekster
Spilletid: 146 min.
Visningsformat: 35mm

Apokalapyse nå!

Slik går historien: I den italienske byen Torino blir den tyske filosofen Friedrich Nietzsche vitne til piskingen av en hest. Nietzsche legger gråtende armene om hestens hals for å beskytte den, før han kollapser og faller i bakken. Denne hendelsen i Torinos gater i januar 1889 markerer Nietzsches undergang – etter møtet med hesten blir han aldri seg selv igjen, han har mistet forstanden og lever i sin søsters pleie inntil sin død i august 1900.

Den ungarske regissøren Béla Tarrs nyeste film, The Turin Horse, tar opp tråden der denne anekdoten slutter. Men istedetfor å utbrodere Nietzsches siste leveår, vier Tarr filmen til den piskede hestens liv, som følges i seks dager etter hendelsen i Torino. Det er en dyster hverdag som her skildres. Vi iakttar hestens fattige eier og hans datter i sine gjøremål ved et forfallent, isolert hus, et avsondret sted der vinden blåser uavbrutt. Den daglige dontens ritualer med påkledning, måltider og arbeidsplikter forstyrres imidlertid da hesten slutter å adlyde ordre – den nekter både å gå og å ta til seg føde. Når hesten ikke lenger vil arbeide, forsvinner den vesle familiens eksistensgrunnlag, og undergangsstemningen forsterkes ytterligere.

Som i Béla Tarrs tidligere filmer, er formspråket i The Turin Horse slående. De lange tagningene i sort/hvitt har nærmest blitt ungarerens signatur, men det er likevel samspillet mellom lyd, foto og tematikk som virkelig gjør filmene hans imponerende. Det hele er sømløst utført: I hver scene benyttes kombinasjonen av bildeutsnitt, musikk, koreografi, lyssetting og kamerabevegelser til å bygge opp den unheimliche følelsen Tarrs filmer så ofte gir – følelsen av at noe er nært og kjært, men samtidig uhyggelig fremmed.

En trenger ikke være spesielt bevandret i filosofihistorie for å trekke paralleller mellom filmens tematikk og Nietzsches ideer. Det handler om moralfilosofiske dilemma, menneskelig eksistens og det evige spørsmålet om mening. I filmen kommer dette hovedsaklig til uttrykk gjennom de repetitive skildringene av hverdagslige gjøremål. Meningstapet tematiseres imidlertid også eksplisitt, blant annet i scenen hvor en besøkende holder en tydelig Nietzsche-inspirert monolog om menneskets væren.

The Turin Horse vant Sølvbjørnen under Berlinalen i 2011, og skal ifølge Tarr selv være hans siste film – en avslutning på et kunstnerskap som altfor få har satt seg inn i. Filmen har ikke fått norsk kinodistribusjon, og Bergen filmklubb ser det som sin selvfølgelige oppgave å gjøre dette verdige eksempelet på europeisk filmkunst tilgjengelig for publikum. Bergens befolkning har ventet lenge på denne filmen – de vet det bare ikke ennå.

http://www.youtube.com/watch?v=v32n4lCG0OA

2 Comments »

  • Eva sa:

    Eg har sett den og kan ikkje anbefalle den nok !!!!!
    Kommer for å se den igjen ;0)

  • Eva sa:

    Og berre så dokker vet venter hesten i frå filmen en liten en og blir veldig godt tatt vare på Tarr sa det te oss på en Q&A etter filmen under RIFF 2011 ;0)

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.